Direkte bevilgninger til FoU
Nærmere halvparten av FoU-bevilgningene over statsbudsjettet kanaliseres direkte til FoU-utførende institusjoner gjennom ulike former for grunnfinansiering av FoU. Slik grunnfinansiering tilfaller både universiteter og høgskoler, instituttsektoren og helseforetak, men i ulikt omfang og gjennom ulike finansieringsmodeller. Grunnfinansieringen bør anses som et sentralt virkemiddel og et viktig verktøy i forskningspolitikken.
For universiteter og høgskoler er grunnfinansieringen innbakt i institusjonenes samlede rammefinansiering fra Kunnskapsdepartementet. Denne bevilgningen skal både dekke høyere utdanning, forskning og andre aktiviteter. Det er i utgangspunktet opp til hver enkelt institusjon å fordele den samlede rammefinansieringen på disse aktivitetene. Andelen FoU er derfor en beregnet andel, blant annet basert på jevnlige kartlegginger av tidsbruk i sektoren, samt spørreundersøkelsen om FoU til fagenhetene. For 2025 er FoU-delen av rammefinansieringen anslått til noe under 16 milliarder kroner, noe som tilsvarer 60–70 prosent av universitetene og høgskolenes FoU-midler. Størrelsen på rammefinansieringen baseres delvis på en fast del og delvis på bakgrunn av et resultatbasert finansieringssystem, som fra 2025 ble betydelig forenklet. Systemet premierer hovedsakelig utdanning av kandidater og doktorander, se faktaboks om systemet under.
De fleste forskningsinstituttene får sin grunnfinansiering kanalisert via Norges forskningsråd, gjennom en delvis resultatbasert ordning, se nærmere i faktaboksen. I tillegg er det en del statlige institutter som får grunnfinansieringen direkte fra et departement, som oftest innbakt i grunnfinansiering av andre aktiviteter. For 2025 utgjør grunnfinansieringen via Forskningsrådet vel 1,4 milliarder kroner for de 33 instituttene som i dag er underlagt retningslinjer for slik finansiering, mens FoU-delen i grunnfinansiering direkte til statlige forskningsinstitutter og forvaltningsinstitutter er anslått å utgjøre om lag 2,2 milliarder kroner (se figur 4.2a)[1]. For de 33 instituttene som er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning utgjør grunnfinansieringen mellom 10–20 prosent av instituttenes samlede inntekter. I tillegg har norske institutter en ordning som kompenserer for høyt norsk pris- og lønnsnivå ved deltakelse i EU-prosjekter, den såkalte RETUR-EU-ordningen. Den utgjør anslagsvis 600 millioner kroner i 2025, og er naturlig å anse som en del av instituttenes grunnfinansiering.
Hoveddelen av helseforetakenes grunnfinansiering er innbakt i den samlede rammefinansieringen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den finansierer helseforetakenes samlede aktiviteter, der forskning kun utgjør en liten andel. For 2025 er FoU-delen anslått til nær 4,3 milliarder kroner av en samlet rammebevilgning på over 200 milliarder kroner. I tillegg kommer et øremerket tilskudd til FoU i spesialisthelsetjenesten på i underkant av 1 milliard kroner. Sistnevnte tilskudd fordeles etter et delvis resultatbasert finansieringssystem (se faktaboks). For helseforetakene står rammebevilgningen og det øremerkede tilskuddet til sammen for 70–80 prosent av foretakenes FoU-midler.
Figur 4.2a nedenfor viser anslått omfang av grunnfinansieringen av FoU over statsbudsjettet til de tre utførende sektorene i 2025, mens figur 4.2b viser den relative utviklingen i bevilgningene de siste 10 årene.
Figur 4.2a Anslåtte bevilgninger til grunnfinansiering av FoU for universiteter og høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter. 2025.
Kilde: SSB/NIFU, statsbudsjettanalysen
Figur 4.2b Relativ utvikling i grunnbevilgninger til universiteter og høgskoler1, forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning2 og forskningstilskudd til regionale helseforetak3. Faste 2015-priser iht. saldert budsjett (blå bok). (2015=100).
1 Realveksten for universiteter og høgskoler viser utviklingen i den samlede rammebevilgningen.
2 Realveksten for instituttsektoren viser bare utviklingen i grunnbevilgninger til forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning.
3 Realveksten for helseforetakene viser bare utviklingen i det øremerkede tilskuddet til forskning.
Kilde: SSB/NIFU, statsbudsjettanalysen
Rammefinansiering av universiteter og høgskoler
Det nåværende finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner ble innført i 2002, som en del av innføringen av Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27 (2000–2001)). Den viktigste endringen var overgangen fra et finansieringssystem basert på innsatsfaktorer, særlig studentmåltall (det vil si antall registrerte studenter), til et system der deler av finansieringen er resultatbasert (Hægeland et al. 2015). Det har i ettertid blitt mindre endringer i systemet, blant annet ved å ta inn flere indikatorer, men hovedtrekkene er de samme. Norske universiteter og høgskoler finansieres gjennom en såkalt rammefinansiering. Det betyr at institusjonene skal se hele finansieringen under ett, og gjøre egne prioriteringer innenfor den samlede bevilgningen. Finansieringssystemet består i dag av to deler:
- En basisbevilgning som er ment å dekke institusjonenes langsiktige og strategiske behov (tilsvarende om lag to tredjedeler av bevilgningene).
- En resultatbasert del (om lag en tredjedel av bevilgningene).
Den resultatbaserte delen ble fra 2025 betydelig forenklet. Den fordeler nå de resultatbaserte bevilgningene etter følgende tre indikatorer:
- Studiepoeng
- Avlagte doktorgrader
- Fullføring av gradsprogram
Den samlede uttellingen avhenger av om institusjonen har framgang i forhold til egne resultater tidligere år.
Bakgrunnen for de siste endringene i systemet er nærmere omtalt i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2023) og Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet (Kunnskapsdepartementet, 2023).
Grunnfinansiering av forskningsinstitutter
Statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter omfatter 33 forskningsinstitutter og forskningskonsern hvor FoU utgjør en hovedaktivitet. Ordningen forvaltes av Norges forskningsråd. Instituttene blir fordelt på fem fordelingsarenaer, etter faglig innretning og brukergrupper. Grunnfinansieringen fordeles innenfor hver arena og består av en fast del og en resultatbasert del. Totalt utgjorde denne grunnfinansieringen om lag 1,4 milliarder kroner i 2025. Ansvarlig sektordepartement bestemmer totalrammen til den enkelte fordelingsarena og hvor stor andel av grunnfinansieringen som skal fordeles etter resultater. Denne andelen varierer fra 1 prosent for primærnæringsinstituttene til 10 prosent for de teknisk-industrielle instituttene. Den resultatbaserte delen baserer seg på oppnådde resultater på følgende indikatorer (vekting i parentes):
- nasjonale oppdragsinntekter (43 prosent)
- internasjonale inntekter (20 prosent)
- vitenskapelig publisering (33 prosent)
- medvirkning til avlagte doktorgrader (2 prosent)
- patenter og lisenser (2 prosent)
12 statlige institutter som ikke er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning, mottar sin grunnfinansiering direkte fra departement. FoU-omfanget varierer mye mellom disse instituttene, og for flere vil bare en mindre del av bevilgningen gå til FoU.
Finansieringssystemet for forskning i helseforetakene gjelder den delen av finansieringen som er øremerket forskning. Den utgjør om lag en femdel av helseforetakenes samlede forskningsbevilgning. De øvrige 4/5 er forskningsandelen av helseforetakenes samlede rammebevilgning. Det øremerkede tilskuddet fordeles via de fire regionale helseforetakene Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. Dette tilskuddet skal gi insentiver til forskning i helseforetakene, og derfor fordeles 70 prosent av tilskuddet basert på oppnådde forskningsresultater. Midlene fordeles på grunnlag av et glidende treårs gjennomsnitt av følgende indikatorer:
- antall vitenskapelige artikler
- antall avlagte doktorgrader
- tildeling av midler fra EU og Norges forskningsråd
- en indikator for kliniske behandlingsstudier
Indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS) inngår i finansieringsmodellen på en annen måte enn de tre andre indikatorene. Helse- og omsorgsdepartementet har nemlig bestemt at 85 prosent av det resultatbaserte tilskuddet skal fordeles med utgangspunkt i oppnådde ‘forskningspoeng’ basert på summen av de tre øverste indikatorene, mens 15 prosent av tilskuddet skal være basert på oppnådde ‘KBS-poeng’. I år har Indikatorrapporten et eget dypdykk om helseforetakenes bidrag til kliniske behandlingsstudier, med vekt på deltakelse i studier og pasientinklusjon.
I følgende dypdykk kan du lese mer om helseforetakenes bidrag til kliniske behandlingsstudier.
Kliniske behandlingsstudier i helseforetak
Les mer i dette dypdykket.
Noter:
[1] Instituttene som er inkluderte er Arkivverket, Folkehelseinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Nasjonalbiblioteket, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrag- og energidirektorat, Norsk Polarinstitutt, Simula, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statistisk sentralbyrå.