Indikatorrapporten
Indikatorrapporten har som mål å gi et helhetlig bilde av det norske FoU-systemet. I 2024-utgaven av Indikatorrapporten tar de tre første kapitlene for seg status og utvikling i utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og FoU i næringslivet og offentlig sektor. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon.
Indikatorrapporten utgis årlig og er en nettbasert rapport. Innholdet skrives på nytt hvert år, men den overordnede strukturen vil være relativt gjenkjennelig fra tidligere år. Ikke alt publiseres samtidig, blant annet ble store deler av kapittel 1 lagt ut i vår, mens det aller meste i publiseres i oktober og november. Noe kommer også tett opp mot årsskiftet. I noen underkapitler er det gjort enklere oppdateringer og i noen tilfeller har vi latt hele eller deler av fjorårets tekst bli stående, for eksempel fordi det ikke foreligger nye data på feltet.
I flere av kapitlene finner du utfyllende informasjon i dypdykk og fokusartikler. Fokusartikler er signerte tekster som står for forfatternes egen regning. Både dypdykk og fokusartikler kan du også finne direkte her Fokusartikler og dypdykk.
Indikatorrapporten er den viktigste kilden til informasjon om det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Rapporten, som Norges forskningsråd publiserer hvert år, gir et helhetlig bilde av tilstanden og trendene innen norsk forskning og innovasjonsaktiviteter, og hvordan vi gjør det sammenlignet med andre land.
Indikatorrapporten 2024 viser at Norge har et sterkt forsknings- og innovasjonssystem. Norge er et lite land, men vi har langt flere forskere per innbygger i Norge enn gjennomsnittet i EU. Ser man på publiserte artikler per innbygger, er Norge helt i verdenstoppen. Internasjonale sammenligninger viser at Norge jevnt over også scorer høyt når det gjelder innovasjon.
Samtidig står Norge og resten av verden ovenfor betydelige utfordringer. Vi er midt i en eskalerende klima- og naturkrise, vi må omstille økonomien vår og den geopolitiske situasjonen er mer ustabil enn på lenge. Disse utfordringene krever at vi utvikler ny kunnskap. Det betyr at vi må satse tungt på forskning og innovasjon. Men vi er også avhengige av en kunnskapsbasert forsknings- og innovasjonspolitikk. Indikatorrapporten er en sentral del av dette kunnskapsgrunnlaget.
Hvert år retter vi særlig oppmerksomhet om et utvalgt aktuelt tema. I fjor fokuserte vi spesielt på de eksterne driverne som påvirker FoU-systemet. I år belyser vi flere aspekter ved FoU-systemets stadig viktigere internasjonale dimensjoner.
Jeg vil rette en stor takk til hver enkelt av bidragsyterne til årets utgave av Indikatorrapporten. Navnene deres er listet i fokusartiklene og på førstesiden av hvert kapittel. Redaktør for Indikatorrapporten 2024 på vegne av Forskningsrådet er Åshild Vik. Rapportens redaksjonskomité har ellers bestått av Kaja Wendt og Erik Fjærli fra SSB, Espen Solberg fra NIFU, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Magnus Otto Rønningen fra Universitetet i Oslo, Tom Skyrud fra Forskningsrådet, og Åsgeir Kjetland Rabben fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.). Fra Forskningsrådet har i tillegg Aleksander Njøs, Marianne Helstad Nalum, Yves Boulmer, Jon Holm, Arnhild Hjelde og Jon-Olav Holland bidratt.
