Missionorienterte satsinger: Et svar på dagens utfordringer?

Norge har en lang historie i å prioritere den nasjonale innsatsen på forskning og innovasjon til ulike tema. Disse temaene gir uttrykk for viktige samfunnsprioriteringer som forskning og innovasjon forventes å bidra til. Typiske eksempler er helse og energi. Tematiske programmer har over mange år vært en bærebjelke i Forskningsrådets arbeidsmåte. Dette var også lenge modellen i EUs rammeprogram. Med en gradvis økende oppmerksomhet om de store utfordringene i vår tid, som klimaendringer, ble Horisont 2020 mer "utfordringsdrevet", det vil si en viss tilstramning av prioriteringer og klarere identifikasjon av måloppnåelse og "impact". En tilsvarende utvikling finner sted i Forskningsrådets virksomhet, om enn ikke så tydelig.

De store utfordringene slipper ikke taket, og en mer målrettet innsats av forskning og innovasjon forblir nødvendig. Midtveisevalueringen av Horisont 2020 konkluderte med en klar oppfordring om å prioritere en missionorientert satsing i neste rammeprogram, Horisont Europa. Anbefalingen fikk gjenklang i EUs forsknings- og innovasjonspolitikk så vel som i medlemslandene.  Norge tar opp hansken og er godt forberedt gjennom erfaringer fra krevende prosjekter på karbonfangst og -lagring og enkelte av Forskningsrådets program med klare mission-elementer, f.eks. PILOT-E og IKT PLUSS sine fyrtårnprosjekter. I tillegg anbefalte OECD i sin siste gjennomgang av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk en klarere spissing av innsatsen for å fremme strukturelle endringer i økonomien og bedre innretting mot å møte globale utfordringer. Technopolis[1] fulgte opp med anbefalinger i samme retning, inkludert en satsing på mission-orienterte programmer.

Hva kjennetegner en mission-orientering?

Det klassiske mission-programmet, selve referansen, er gjerne det amerikanske Apollo-prosjektet som med president Kennedys marsjordre i 1961 tok sikte på å sende en mann til månen og hjem igjen innen utgangen av tiåret. Som sagt så gjort, men programmets resultater omfattet også en lang rekke teknologiske nyvinninger. Slikt sett var dette mission-programmet mer innrettet mot å utvikle teknologisk kapasitet enn å sette et fotavtrykk på månen.

Med forberedelsene til Horisont Europe er mission-orienterte programmer og prosjekter blitt høyaktuelle. De blir en vesentlig bestanddel i det nye rammeprogrammet med det formål å sikre at europeisk forsknings- og innovasjonsinnsats kan gi klare og effektfulle bidrag for å løse utfordringer som klimakrisen, tap av biodiversitet, helseutfordringer og forurensning på land og i hav.  Professor Mariana Mazzucato[2] ble en betydelig bidragsyter i denne politikkutformingen, og ga en tydelig definisjon av mission-orientering i forsknings- og innovasjonspolitikken:

"Mission-orienterte satsinger kan defineres som systemisk offentlig politikk som bygger på ny og grensesprengende kunnskap for å oppnå spesifikke målsettinger. … Missions bør være tilstrekkelig brede til å engasjere opinionen og tiltrekke investeringer på tvers av sektorer, samt være tilstrekkelig fokusert til å involvere næringslivet og oppnå målbar suksess".

EU-kommisjonen igangsatte en større studie av erfaringene med mission-orienterte satsinger i Europa, og i denne studien ble det gjort en nyttig distinksjon mellom to typer missions[3]:

• Akseleratorer: Dette er mission-prosjekter som tar sikte på å påskynde utviklingen mot et bestemt mål, særlig teknologiske ambisjoner eller kapasiteter (f.eks. Apollo-programmet);
• Transformatorer: Dette er prosjekter som er bredere og innrettet mot å endre komplekse systemer, ikke minst bidra til å løse globale utfordringer.

Samme studie viser også til at det er stor spredning mellom ulike mission-satsinger, når det gjelder hvor store de er, hvor sektor-overgripende de er, og i hvilken grad forskning og innovasjon har en tydelig plass.

Missions på tre nivåer

En policy-tilnærming som bygger på en mission-orientering kan finnes på tre nivåer, og hver av disse har sine forutsetninger og sin kontekst:

• Europeiske eller EU-initierte missions: Disse blir som nevnt inkludert i Horisont Europa. De vil være transnasjonale, rettet mot store eller globale utfordringer, og Norge må finne sin plass i dette bildet som assosiert medlem i Horisont Europa. Fem mission-programmer er besluttet:
  • kreft
  • klimaendringer
  • hav
  • klimanøytrale byer
  • bærekraftig landbruk og matproduksjon
• Nasjonale missions: Dette er det vanlige nivået for en mission-tilnærming og representerer nasjonale satsinger og prioriteringer av hva som kan oppnås nasjonalt, implisitt med nasjonale krefter og ressurser. De drives frem av sektorovergripende prioriteringer som krever et stort nasjonalt løft, og forskning og innovasjon er en del av en bredere portefølje av virkemidler.
• Småskala initiativ med missionelementer: Norges Forskningsråd har flere slike initiativ. PILOT E, Fyrtårn-prosjekter under IKT PLUSS, samt CLIMIT-programmet er eksempler som representerer verdifulle erfaringer med målrettet satsing på å løse konkrete problemer i et strategisk samarbeid med næringsliv og partnere i virkemiddelapparatet.

En verktøykasse med missions

Missions gir ingen automatisk løsning av store problemer. Men med riktig utforming av mål og forventet effekt, mobilisering av ressurser og iverksetting av tilstøtende tiltak på områder som skatt og reguleringer, kan missions utgjøre et betydelig tilskudd i en verktøykasse som blir mer spisset og målorientert. Forskningsrådets småskala initiativ har vist at mye kan oppnås gjennom slike tilpassede satsinger. Nasjonale og overnasjonale missions krever egnede styrings- og læringsprosesser for å sikre gjennomførbarhet og lave transaksjonskostnader.

Svend Otto Remøe, Norges Forskningsråd

[1] Technopolis: Raising the ambition level in Norwegian innovation policy. May 2019.

[2] Mazzucato, M., 2018. Mission-Oriented Research & Innovation in the European Union Missions: A problem-solving approach to fuel innovation-led growth, Brussels: European Commission, DG-RTD.

[3] European Commission: Mission-oriented Research and Innovation: Inventory and Characterization of Initiatives. Final report by The Joint Institute for Innovation Policy (JIIP), Joanneum Research, Tecnalia, TNO, VTT, and the Danish Technological Institute (DTI) April 2018.