EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, starter opp 1. januar 2021 med et foreslått totalbudsjett på 94 milliarder euro. Det er en økning på 19 milliarder euro sammenlignet med budsjettet for Horisont 2020, som er på 75 milliarder euro.
Videreføring av tre søyler, mer rom for tematiske oppdrag
Horisont Europa er en evolusjon, ikke en revolusjon, sammenlignet med Horisont 2020. En viktig endring er introduksjonen av mission-orientert forskning og innovasjon, der «missions» skal være ambisiøse forsknings- og innovasjonsoppdrag med konkrete og avgrensede tidsplaner for å løse utvalgte store samfunnsutfordringer. En annen viktig endring er styrket satsing på kommersialisering gjennom Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). Som det fremgår av figuren under, beholdes strukturen med tre søyler slik vi kjenner det fra Horisont 2020, men innholdet i de enkelte søylene endres noe.
I søyle én, Fremragende vitenskap, videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsvirkemidler under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur.
I søyle to, Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer og industrielt lederskap (muliggjørende teknologier) i Horisont 2020. Under søyle to blir det finansiert tematisk forskning og innovasjon i samarbeidsprosjekter. Mer enn halvparten av budsjettet for Horisont Europa er foreslått avsatt til søyle to. Fra denne søylen vil også satsinger på missions og partnerskap bli finansiert.
Etablering av Det europeisk innovasjonsråd (EIC)
I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering. Pathfinder bygger i hovedsak på satsinger på fremtidsteknologier (FET) i Horisont 2020, mens Accelerator bygger på SMB-instrumentet og Fast Track to Innovation. Under søyle tre etableres det også en satsing for å bygge bedre økosystemer for innovasjon, og det settes av midler for videreføring av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).
På linje med norske ambisjoner
De norske ambisjonene for Horisont Europa er høye. Horisont Europa samsvarer godt med norske forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger. Disse er blant annet økt verdiskaping, digitalisering og omstilling av norsk næringsliv, bærekraftige løsninger på nasjonale og globale samfunnsutfordringer, økt vitenskapelig kvalitet, i tillegg til et godt strukturert norsk økosystem for forskning og innovasjon. Den norske deltagelsen i Horisont 2020 har hatt en svært positiv utvikling, og ambisjonen om 2 prosent retur av konkurranseutsatte midler i Horisont 2020 ser ut til å bli nådd med god margin. Forskningsrådet foreslår en ambisjon for retur i Horisont Europa på 2,5 prosent. For å nå dette målet er det spesielt viktig å legge til rette for god deltagelse fra norsk næringsliv, offentlige virksomheter og forskere.
Forfattere: Tom-Espen Møller og Bente Bakos, Norges forskningsråd