Halvparten av postdoktorene har doktorgrad fra utlandet
av Bo Sarpebakken og Hebe Gunnes, NIFU
Det er stadig diskusjoner om, og fra noen hold bekymring over, at mange utenlandske statsborgere avlegger doktorgraden ved norske læresteder, for så å fortsette karrieren i et annet land. Ofte glemmer en i denne sammenheng at det norske forskningssystemet også henter inn mange forskere som allerede har en doktorgrad med seg i «bagasjen». Vi vil i denne artikkelen belyse denne «importen» og særlig fokusere på postdoktorene som er stillingskategorien der spesielt mange har doktorgrad fra utlandet.
I 2018 var det i overkant av 29 000 forskere og faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, eksklusiv stipendiater og vit.ass. Av disse hadde 63 prosent doktorgrad, og i overkant av en fjerdedel av doktorgradene var avlagt utenfor Norge. Andelen forskere med utenlandsk doktorgrad varierer med institusjonstype, fagområde og stilling. [1] Av professorene hadde 29 prosent doktorgrad fra utlandet, mens av postdoktorene hadde nær halvparten en utenlandsk doktorgrad.
Postdoktor er en midlertidig stilling med et åremål på 2–4 år, og den har dermed høy turnover. Postdoktorenes hovedoppgave er forskning, og ifølge forskrift til universitets- og høgskoleloven er hovedformålet med stillingen å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det er samtidig en stilling med høy internasjonal mobilitet. En kartlegging av rekruttering og mobilitet ved norske universiteter og høgskoler[2] viste at nær 80 prosent av søkerne til utlyste postdoktorstillinger i perioden fra 2016 til våren 2018 søkte fra utlandet. Andelen var høyest i MNT-fagene og lavest innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Samlet hadde 47 prosent av postdoktorene ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner[3] avlagt doktorgraden i utlandet. Ved helseforetakene hadde 25 prosent av postdoktorene doktorgrad fra utlandet, tilsvarende gjaldt 53 prosent i instituttsektoren og 50 prosent ved universiteter og høgskoler. Flertallet av postdoktorene som kommer med doktorgrad fra utlandet, er utenlandske statsborgere, men det er også flere norske som har reist ut for å ta doktorgrad.
Matematikk og naturvitenskap har høyest andel utenlandske doktorgrader
Søkere fra utlandet når opp i konkurransen om postdoktorstillingene, se tabell 1. Andelen postdoktorer med utenlandsk doktorgrad var høyest innenfor matematikk og naturvitenskap, 61 prosent, og lavest innenfor medisin og helsefag, hvor helseforetakene inngår, med 37 prosent.
Tabell 1 Andel doktorgrader avlagt i utlandet blant totalt forskerpersonale og postdoktorer i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter fagområde i 2018.
|
Humaniora |
Samfunns-vitenskap |
Matematikk og natur-vitenskap |
Teknologi |
Medisin og helse-fag |
Landbruks-, fiskerifag og vet.med. |
Totalt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Totalt forskerpersonale |
31 % |
25 % |
43 % |
30 % |
15 % |
25 % |
26 % |
Postdoktorer |
54 % |
46 % |
61 % |
43 % |
37 % |
54 % |
47 % |
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
Flere kvinnelige postdoktorer med utenlandsk doktorgrad innenfor teknologi
Har kjønnsbalansen på fagområdet betydning for rekruttering av postdoktorer med doktorgrad fra utlandet? Andelen med utenlandsk doktorgrad er generelt høyere blant mannlige postdoktorer enn blant kvinnelige. Samtidig ser vi at innenfor teknologi hadde 49 prosent av kvinnene utenlandsk doktorgrad, mot 41 prosent av mennene. Også innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var det flere kvinner enn menn med utenlandsk doktorgrad. I samfunnsvitenskap ser vi motsatt trend, her hadde 38 prosent av kvinnene og hele 55 av mennene en utenlandsk doktorgrad. Samme mønster finner vi innenfor medisin og helsefag med 30 prosent av kvinnene og 47 prosent av mennene. For humaniora og matematikk og naturvitenskap var andelen utenlandske doktorgrader om lag den samme for begge kjønn.
Flest doktorander fra Storbritannia og USA
Av de om lag 1 000 postdoktorene i 2018 med doktorgrad fra utlandet, hadde om lag 120 avlagt graden i Storbritannia, se figur 1. 100 personer hadde doktorgrad fra USA, 92 fra Tyskland og 88 fra Frankrike. Sverige er første nordiske land på lista med 63 doktorgrader. Langt de fleste har avlagt en grad i et annet vestlig land, det første landet utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika er India med i overkant av 20 doktorgrader. Fra India kommer det hovedsakelig mannlige doktorander; også fra Danmark kommer det flest menn med doktorgrad. Høyest kvinneandel blant doktorandene fra landene med flest doktorgrader finner vi for Sveits, Australia, Spania og Frankrike.
Figur 1 Antall kvinnelige og mannlige postdoktorer i 2018 fra landene flest har doktorgrad fra. Andel kvinner blant postdoktorene i prosent.
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
Hvilke konsekvenser har en økende andel forskere med utenlandsk doktorgrad for norsk forskning?
Hva innebærer det for det norske forskningssystemet at en økende andel av forskerpersonalet har doktorgrad fra utlandet? Og hva innebærer det for postdoktorordningen spesielt at internasjonale forskere med doktorgrad fra utlandet i større grad rekrutteres til landet? Blir de værende, eller drar de hjem eller videre? NIFU er i ferd med å kartlegge den norske postdoktorordningen etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og en rapport fra dette arbeidet vil foreligge ved årsskiftet. Men postdoktorene er én av mange stillinger ved forskningsinstitusjonene, og det er behov for en bredere kartlegging av hvordan tilstedeværelsen av stadig flere forskere med doktorgrad fra utlandet påvirker norsk forskning.
******
[1] Tallgrunnlaget i denne artikkelen er hentet fra Forskerpersonalregisteret, som driftes av NIFU. Opplysninger om doktorgrader avlagt i Norge overføres rutinemessig fra Doktorgradsregisteret til Forskerpersonalregisteret, slik at vi har komplett oversikt over forskerpersonale med norsk doktorgrad. For doktorgrader avlagt i utlandet hentes opplysningene inn via FoU-statistikkens spørreskjema. Søk på alle personer i stillinger som krever doktorgrad, og hvor opplysninger om avlagt doktorgrad mangler, inngår som en del av kontrollrutinene i Forskerpersonalregisteret. År og land for doktorgrad avlagt i utlandet hentes fra CV-er, publikasjonsdatabaser o.l., og implementeres i registeret. Opplysninger om doktorgrad avlagt i utlandet er ikke helt fullstendige, da vi ikke finner alle som har disputert i deler av verden der registrene er mangelfulle, eller vi har språklige utfordringer. Vi mangler opplysninger om land for avlagt doktorgrad for 6 prosent av dem som er registrert med utenlandsk doktorgrad.
[2] Frølich, N.; Reiling, R. B.; Gunnes, H.; Mangset, M.; Orupabo, J.; Ulvestad, M. E.S.; Østbakken, K. M.; Lyby, L.; Larsen, E. P. H. (2019): Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. NIFU-rapport 2019:10.
[3] Omfatter universiteter, høgskoler, helseforetak og miljøer i instituttsektoren.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2024, kl. 08.50 CET