Forskningsrådets ordning Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater
I 2017 sentraliserte Forskningsrådet utlysningene for utenlandsopphold og opprettet en ny rettighetsbasert ordning for doktorgradsstipendiater og postdoktorer som er tilknyttet Forskningsrådsfinansierte prosjekter. Bakgrunnen for den nye ordningen var Forskningsrådets rekrutteringspolicy for 2016-2020, der utenlandsstipend for alle doktorgradsstipendiater og postdoktorer finansiert av Forskningsrådet var ett av tiltakene knyttet til målet om styrket kvalitet i forskerkvalifiseringen.
Ordningen Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater dekker kostnader til utenlandsopphold i 3–12 mnd. For postdoktorer er det i tillegg mulig å søke om forlenget finansiering av postdoktorstipendet tilsvarende utenlandsoppholdets lengde. Fra og med 2023 har også prosjektledere for Unge talenter-prosjekter med midler fra FRIPRO kunnet søke ordningen. Formålet er at flere unge forskere skal få internasjonal forskningserfaring som styrker norsk forskning, bidrar til økt kompetanse og gir internasjonalt nettverk nyttig for senere karriere.
I dette dypdykket omtaler vi kun de utenlandsstipendiatene som er finansiert via ordningen Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Vi inkluderer ikke utenlandsopphold finansiert av Forskningsrådet på andre måter, så som via driftskostnader inkludert i den opprinnelige søknaden eller via andre mobilitetsordninger. Avgrensningen er gjort av hensyn til datakvalitet.
For å søke om ekstrafinansiering til utenlandsopphold via ordningen Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater må stipendiaten være tilknyttet et pågående Forskningsrådsfinansiert prosjekt i minimum 24 måneder og være finansiert av Forskningsrådet. Dette rettighetsutløsende prosjektet omtaler vi her som hovedprosjektet. Et hovedprosjekt kan ha flere tilknyttede søknader om utenlandsopphold (i praksis for ulike stipendiater).
Stipendiater finansiert av senterordningene kan ikke søke ordningen. Disse er ikke inkludert blant potensielle søkere. Søknad om finansiering av utenlandsopphold via ordningen Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater sendes inn når det foreligger konkrete planer. Det betyr at en del av de godkjente søknadene gjelder opphold framover i tid. I noen av figurene har vi analysert alle godkjente søknader, mens i andre har vi kun sett på opphold utført t.o.m. 2023.
Utenlandsoppholdet kan totalt vare i 3–12 måneder. Det er mulig å dele oppholdet opp i perioder på minimum 3 måneder, og det er også mulig å ha opphold i mer enn ett land. I analysen teller vi gjentatte opphold i samme land innenfor samme søknad som ett opphold, mens opphold i ulike land for samme person telles som nytt opphold. Dette medfører at det er flere opphold enn godkjente søknader og flere opphold enn stipendiater.
For periodiserte tall vises året oppholdet startet, eventuelt året første opphold startet dersom oppholdet i samme land er oppdelt i flere perioder. Stipendiatens alder tilsvarer oppnådd alder ved utgangen av året oppholdet startet.
Økende antall stipendiater benytter seg av ordningen
I 2023 finansierte ordningen 146 utenlandsopphold. Det har vært en sterk økning i det årlige antallet gjennomførte utenlandsopphold omfattet av ordningen siden oppstart i 2017 og ettersom ordningen har blitt mer etablert. Unntaket er i 2021 da antallet opphold holdt seg stabilt fra året før, et trendavvik som sannsynligvis skyldes pandemien.
Forskningsrådets utgifter til ordningen var 53 millioner kroner i 2023. Utgiftene dekkes av samme budsjettpost som hovedprosjektet er finansiert fra.
Figur 1 Antall gjennomførte utenlandsopphold finansiert av ordningen etter oppholdets start-år. 2017–2023.
Kilde: Forskningsrådet
De fleste som benytter ordningen er doktorgradsstipendiater
Blant de godkjente søknadene har cirka 2/3 av alle stipendene gått til doktorgradsstipendiater og 1/3 til postdoktorer. Fordeling er omtrent den samme som fordelingen av rekrutteringsstillinger i Forskningsrådsfinansierte prosjekter (Forskningsrådet i tall).
På tross av dette går mesteparten av midlene i ordningen til postdoktorene (36 millioner kroner i 2023). Dette skyldes at 2/3 av postdoktorene søkte om finansiering av forlengelse av stipendperioden i tillegg til dekning av kostnader forbundet med oppholdet. Kostnadene til forlengelse er klart høyere enn andre kostnader.
Tilnærmet kjønnsbalanse blant de som reiser ut
Omtrent like mange kvinner som menn har fått innvilget utenlandsopphold. Blant de 321 doktorgradsstipendiatene som har benyttet seg av ordningen er det 154 kvinner (48 %). Dette er samme kvinneandel som blant doktorgradsstipendiater i Forskningsrådsfinansierte prosjekter i 2023 generelt (Forskningsrådet i tall, antall årsverk). Blant de 178 postdoktorene var kvinneandelen 54 prosent, noe som er ti prosentpoeng høyere enn andelen kvinnelige postdoktorårsverk i Forskningsrådsfinansierte prosjekter totalt (44 %). Blant unge talenter som har fått finansiert utenlandsopphold var det 4 kvinner og en mann. Det ser altså ut til at kvinnelige stipendiater benytter seg av ordningen i minst like stor grad som mannlige.
Figur 2 Antall innvilgede utenlandsstipender etter stillingstype og kjønn for den som reiser ut. Alle innvilgede stipender per juni 2024.
Kilde: Forskningsrådet
Som forventet er alderen for de som reiser ut lavere for doktorgradsstipendiatene enn for postdoktorene. Forskjellen er cirka 3 år. For doktorgradsstipendiatene var medianalder 31 år for kvinner og 30 år for menn, mens gjennomsnittet var 34 år for kvinner og 32 for menn. Forklaringen kan ligge i at kvinnelige doktorander i gjennomsnitt er to år eldre enn mennene når de disputerer (kap 3.4 Indikatorrapporten 2023). For postdoktorene var medianalder 35 år for kvinner og 33 år for menn, mens gjennomsnittsalder var 37 og 35 år. Det kan altså se ut som om kvinnene er litt eldre når de reiser.
For begge stillingstyper er kun 5 prosent av stipendiatene som reiser ut 50 år eller eldre.
Figur 3 Stipendiatens alder i året for utreise. Doktorgradsstipendiater og postdoktorer. 2017–2023.
Kilde: Forskningsrådet
Matematikk og naturvitenskap er det vanligste fagområdet
I søknaden om utenlandsopphold oppgir søker fagområde for stipendet. Som oftest sammenfaller dette med fagområdet for hovedprosjektet. Sett under ett tilhører flest innvilgede utenlandsstipender fagområdet matematikk og naturvitenskap (32 prosent), etterfulgt av samfunnsvitenskap (28 prosent). Fordelt på stillingstype er det flest utenlandsopphold for doktorgradsstipendiater tilknyttet samfunnsvitenskap (34 prosent), med matematikk og naturvitenskap (25 prosent) på andreplass tett etterfulgt av teknologi (24 prosent). Kun 6 prosent av oppholdene utført av doktorgradsstipendiater er innen fagområdet medisin og helse. Andelen er betydelig lavere enn andelen potensielle søkere innen fagfeltet da cirka 15 prosent av doktorgradsstipendiatene i forskningsrådsfinansierte prosjekter er tilknyttet prosjekter innen medisin og helse. Innen dette fagfeltet er det altså relativt få som reiser ut. Innen samfunnsvitenskap er det derimot relativt flere doktorgradsstipendiater som reiser ut.
Blant postdoktorene er matematikk og naturvitenskap (39 prosent) det klart største fagområdet. Sammenlignet med potensielle søkere er det likevel humaniora som skiller seg ut ved at det er relativt mange utenlandsopphold, og teknologi ved at det er relativt få.
Figur 4a og b Andel utenlandsstipend, etter fagområde. Alle godkjente søknader for doktorgradsstipendiater i perioden 2017 - juni 2024.
*Kategorien Forskningsrådet totalt viser alle Forskningsrådsfinansierte doktorgradsstipendiater som kan søke ordningen (2023), etter fagområdefordeling for prosjektet de er tilknyttet.
Kilde: Forskningsrådet
Mange drar til USA, men de fleste holder seg i Europa
For hele perioden fra 2017 til og med 2023, var det mest populære oppholdsstedet USA. En fjerdedel av alle oppholdene fant sted der. Det nest mest besøkte landet var Storbritannia, etterfulgt av Tyskland og Danmark. Til sammen var Europa den mest vanlige destinasjonen da 55 prosent av alle oppholdene var der. Men også Canada og Australia er populære oppholdssted. Mange av utenlandsstipendiatene velger seg altså engelskspråklige oppholdsland.
Figur 5 Antall gjennomførte utenlandsopphold etter oppholdsland. Kun land med 2 opphold eller flere er vist. Opphold med oppstart 2017-2023.
Storbritannia populært for humaniora
Hva som er det mest populære oppholdsstedet varierer etter fagområde. Her skiller humaniora seg ut ved at hele 70 prosent av oppholdene finner sted i Europa, hvorav halvparten av disse i Storbritannia. Kun 20 prosent av stipendiatene som forsker innen humaniora drar til USA. Selv om USA er det mest populære enkelt-landet er Europa det vanligste oppholdsstedet i alle fagområder med unntak av landbruks- og fiskerifag. Dette fagområdet er det minste fagområdet målt i antall utenlandsopphold (12) og relativt mange av dem finner sted i Canada og Mexico. For Nord-Amerika ellers, i all hovedsak USA, er det relativt mange opphold som er tilknyttet fagområdene samfunnsvitenskap og medisin og helsefag.
Figur 6a og b Utenlandsoppholdets fagområde etter verdensdel for oppholdslandet. Opphold med oppstart 2017–2023.
Kilde: Forskningsrådet
Få reiser til Kina
Blant Panorama-landene Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA er USA det klart mest populære landet, med Canada på andreplass. Det er ikke registrert noe utenlandsopphold i Russland. Kanskje mest overraskende er det lave antallet opphold i Kina hvor det kun er registrert fem.
Figur 7 Utenlandsopphold i Panoramalandene. Opphold med oppstart 2017-2023.
Basert på bibliometriske analyser av publiseringssamarbeid (Indikatorrapporten 2023, tabell 6.3a) er USA Norges viktigste samarbeidsland, etterfulgt av Storbritannia, Sverige, Kina og Tyskland. Fordelingen av utenlandsoppholdene speiler til dels samme trend, men med større andel i USA og færre i Sverige og særlig Kina. Også sammenlignet med hvor norske gradsstudenter reiser til er særlig USA mer populært i Forskningsrådets utenlandsstipendordning.
Også i publiseringssamarbeid er det fagforskjeller. Norsk samarbeid innen medisin og helsefag er ofte med forskere i USA (18,9 prosent), mens samarbeid innen humaniora ofte er med forskere i Storbritannia og Sverige (begge 12,5 prosent). Også her ser vi likheter med den geografiske fordelingen av utenlandsopphold. Antagelig reflekterer dette at ulike land har ulik fagprofil og derfor har forskningsmiljøer av større interesse innen noen fag, men også at en del av utenlandsoppholdene finner sted i forskningsgrupper som allerede samarbeider med det norske miljøet stipendiaten er knyttet til.
Om ordningen har medført at antallet utenlandsopphold i Forskningsrådets totalportefølje har økt er vanskelig å si. Dette kommer delvis av måten dataene samles inn på, samt at pandemien har påvirket muligheten for å reise ut i deler av perioden ordningen har eksistert.
Det er også viktig å nevne at det finnes en god del andre kilder til finansiering av utenlandsopphold, for eksempel Fulbright og Erasmus+ som begge støtter opphold i forbindelse med doktorgrader.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2024, kl. 09.05 CET