Rammen for rapporten tillater ikke nærmere analyser av publiseringen i de ulike fagfeltene. Men som tema for en spesialanalyse, har vi i årets utgave valgt ut forskning knyttet til COVID-19-pandemien. Etter at sykdommen ble påvist og spredte seg rundt om i verden, ble det satt i gang en massiv vitenskapelig innsats. Aldri før i vitenskapshistorien er det produsert et så stort antall studier om et tema over en så kort periode. Forskning har også spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av pandemien.
Grunnlaget for analysen som presenteres her, er en metode som involverer bruk av søkeord i publikasjonenes titler og sammendrag. Det er søkt på ulike varianter og betegnelser på sykdommen og viruset som forårsaker den.[1]
Analysen viser at det globalt er publisert om lag 120 000 artikler relatert til COVID-19. Dette omfatter artikler (begrenset til originalartikler og oversiktsartikler) som er indeksert i Web of Science-databasen ved utgangen av august 2021. Antallet øker imidlertid dag for dag, og det er en forsinkelse fra artikler publiseres til de indekseres i databasen. Det reelle antallet artikler er derfor enda høyere.
Høyt norsk bidrag til COVID-forskningen?
Norske forskere har bidratt til nesten 900 artikler. Dette er et bemerkelsesverdig høyt tall tatt i betraktning perioden på bare drøyt ett år (deler av 2020 og 2021). Norge er likevel en liten bidragsyter i global målestokk, noe som også gjelder generelt, jf. tabell 6.1a. Andelen av verdensproduksjonen utgjorde 0,39 prosent målt som artikkelbidrag. Figur 1 viser antall artikler med COVID-19 som tema for Norge og barometerlandene. Nederland er den klart største forskningsnasjonen av disse landene med knapt 2 500 artikler om temaet. Norge plasserer seg mellom Danmark og Finland som nasjonen med nest lavest antall artikler. På verdensbasis rangerer Norge på 42. plass i publiseringsvolum.
Figur 1 Antall artikler med COVID-19-tema for utvalgte land (barometerlandene) og andel av verdensproduksjonen. 2020–2021.1
1 2020–t.o.m. august 2021.
Kilde: NIFU. Data: Web of Science.
Selv om sykdommen har en global spredning og derfor angår alle verdens land, viser analysen at det er store forskjeller mellom landene når det gjelder i hvilken grad de har bidratt til forskning. Tallene her henger naturlig nok sammen med landenes generelle størrelse som forskningsnasjoner, men bare i noen grad. Det er USA, Kina, Italia og Storbritannia som har hatt en ledende rolle i forskningen målt i publiseringsvolum. En mulig grunn til dette er at flere av disse landene hadde høy spredning av COVID-19 i den tidlige fasen av pandemien.
I figur 2 er det beregnet en relativ spesialiseringsindeks for de største forskningsnasjonene samt barometerlandene. Her er landene rangert etter synkende publiseringsvolum, fra USA som har flest artikler, til Finland som har færrest. Figuren viser at Norge har en negativ spesialisering, noe som også gjelder alle barometerlandene med unntak av Østerrike. Sterkest positiv spesialisering har Italia, som bidrar mye mer til denne forskningen enn det landets generelle størrelse som forskningsnasjon skulle tilsi. Selv om Kina er den nest største nasjonen i publiseringsvolum, har landet likevel en sterkt negativ spesialisering.
Figur 2 Relativ spesialiseringsindeks (RSI), forskning med COVID-19-tema etter utvalgte land. 2020–2021.1