Indikatorer for digitalisering i offentlig sektor
I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter.
Marina Rybalka og Ole Røgeberg, SSB
Hele 89 prosent av kommunene og 96 prosent av statlige virksomheter har besvart undersøkelsen. Dette gir et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i offentlig sektor. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. Se nærmere om detaljer og definisjoner i Rybalka m. fl. 2019: «Digitalisering i kommunene – overblikk over tilstanden i 2018».
Indikatorene viser at cirka én av tre offentlige virksomheter ikke har en IKT-strategi. Blant disse har likevel én av tre igangsatt et omfattende IKT-prosjekt. Digitale tjenester fra andre benyttes i mye høyere grad enn det som tilbys av virksomhetene selv. Vi observerer større forskjeller mellom virksomhetene i staten enn mellom kommunene, med noen virksomheter som ligger i front og noen som er svært lite aktive når det gjelder digitalisering. Mangelen på relevant kompetanse og rekrutteringsproblemer er en stor utfordring for utviklingen av digitale tjenester i offentlig sektor.
Tabellen under oppsummerer hovedtrekkene for hver enkelt indikator i den offentlige forvaltningen generelt og i statlige virksomheter og kommunene spesielt i 2018. En rekke figurer som beskriver digitaliseringsindikatorer i detaljer og som er referert til i tabellen er samlet i følgende excel-fil:
Les også mer i kapittel 8.3 Digitalisering (se lenke i høyremenyen).
Digitaliseringsgrad i norsk offentlig sektor etter tema og sektor. 2018.
Tema |
Indikator |
Generelt |
Kommune-Norge |
Staten |
---|---|---|---|---|
Digital prioritering |
IKT-strategi (jf. figurer A1, A2) |
Begge sektorer mangler strategi i ca. 30 % tilfeller (ca. 33 % i Kommune-Norge og ca. 28 % i Staten); informasjonssikkerhet og IKT-infrastruktur er blant topp-tre prioriterte områder i strategier |
Ganske omfattende strategier hvor digitale tjenester for innbyggere er høyst prioritert |
Relativt mindre omfattende strategier hvor deling av data er blant topp-tre prioriterte områder |
IKT-prosjekter (jf. figurer A3, A4) |
De fleste har en planlagt eller oppstartet IKT-prosjekt (gjelder ca. 90 % av kommuner og ca. 80 % av statlige virksomheter) |
Relativt mindre omfattende IKT-prosjekter; relativt større fokus på økt kvalitet på tjenester, økt bruk av nettbaserte selvbetjeningsløsninger og etablering av nye tjenester |
Ganske omfattende IKT-prosjekter; relativt større fokus på bedre samhandling med andre virksomheter, omstilling og redusert bemanning |
|
Digital kompetanse |
Outsourcing av IKT-funksjoner (jf. figurer A5, A6 og A7) |
Begge sektorer satser mye på interne ressurser; det er utvikling av internettløsninger og sikkerhetstesting som utføres oftest av eksterne leverandører |
Relativt mindre bruk av eksterne leverandører på de fleste av IKT-funksjoner |
Relativt større bruk av eksterne leverandører, særlig på sikkerhetsovervåking av IKT-infrastruktur og drift av servere og fagsystemer |
Manglende kompetanse (jf. figurene A8 og A9) |
Begge sektorer opplever en mangel på kompetanse; de som bruker mest interne ressurser opplever oftere en høy hindringsgrad ved manglende kompetanse |
Et stor hinder for utvikling i ca. 42 % av kommuner |
Et stor hinder for utvikling i 28 % av statlige virksomheter |
|
Rekruttering av IKT-spesialister (jf. figurer A10, A11 og A12) |
Relativt flere blant statlige virksomheter hadde forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i 2018 (ca. 60 % versus ca. 30 % i Kommune-sektor); 55 % av disse hadde problemer med å rekruttere (versus 32 % i Kommune-sektor) |
70 % av de som opplevde et stor hinder ved manglende kompetanse, ikke prøvd å rekruttere |
40 % av de som opplevde et stor hinder ved manglende kompetanse, ikke prøvd å rekruttere |
|
Digital aktivitet |
Bruk av skytjenester (jf. figurene A13 og A14 |
Relativt flere blant kommunene brukte skytjenester i 2018 (ca. 85 % versus ca. 75 % i Staten); Intern/ekstern kommunikasjon og lagringsverktøy er blant områder som oftest tilrettelegges for bruk av skytjenester i begge sektorer |
Webplattformer, applikasjonsservere, databaser og back-up er områder som er i større grad tilrettelegges for bruk av skytjenester i kommunene |
Virtuelle møterom og servere, webanalyse- og prosjektverktøy og utviklingsplattformer er områder som er i større grad tilrettelegges for bruk av skytjenester i Staten |
Bruk av digitale innkjøp (jf. figurer A15, A16 og A17) |
Aktiviteter knyttet til mottak av faktura samt kontroll og validering av deres innhold gjennomføres oftest digitalt i begge sektorer |
Relativt høyere digitalisering av aktiviteter knyttet til forsendelse og håndtering av ordrer |
Relativt høyere digitalisering av aktiviteter knyttet til mottak av tilbud, evaluering og tildeling av kontrakter |
|
Tilbud av digitale tjenester (jf. figurer A18, A19 og A20) |
Det er et fåtall som tilbyr avanserte tjenester digitalt i begge sektorer |
De fleste kommuner tilbyr noen av sine tjenester digitalt men disse er oftest i form av en åpen innsynstjeneste uten innlogging eller en enkel individuell tjeneste |
Det er en stor spredning blant statlige virksomheter med relativt flere som tilbyr ingen tjenester digitalt og relativt flere som tilbyr avanserte tjenester digitalt |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2024, kl. 08.55 CET