Ved universiteter og høgskoler er det vanlig å tilsette både professorer, førsteamanuenser og universitets- og høgskolelektorer i II-stillinger, det vil si bi-stillinger på inntil 20 prosent. Den som ansettes, har sin hovedstilling ved en annen institusjon, i en annen sektor eller i utlandet.
Lærestedene kan selv opprette bistillinger for å dekke behov for undervisning og forskning, og har mulighet til å tilsette i professor II-stilling på åremål ved kallelse, noe som innebærer at stillingen ikke alltid utlyses. Det er mulig å ha flere II-stillinger ved ulike universiteter og høgskoler. Bistillingene finansieres både over basisbevilgningen og av eksterne midler, i noen tilfeller har samme stilling delt finansiering. Oslo universitetssykehus HF (OUS) finansierer flere professor II-stillinger ved Universitetet i Oslo. Ofte er det OUS som rekrutterer til disse stillingene, ved å utlyse overlege- og professor II-stillinger i ett, men tilsettingen i professor II-stilling skjer i samarbeid med universitetet[1].
Færre professor II, flere førsteamanuensis II
Figur 1a viser antall årsverk utført i bistilling i perioden fra 2015 til 2019 ved norske universiteter og høgskoler, basert på opplysninger i DBH. Vi ser at antall årsverk har vært relativt stabilt i perioden fra 2015 til 2019, samtidig har det skjedd en dreining fra professor II til førsteamanuensis II eller lektorer i II-stillinger.
Figur 1a Årsverk i bistillinger ved universiteter og høgskoler i Norge. 2015–2019.
Kilde: DBH
For professor II ser vi en tendens til at flere tilsetter i professor II-stillinger der stillingsandelen er lavere enn 20 prosent, gjerne 5, 10 eller 15 prosent. Selv om antall årsverk i professor II-stilling synker, innebærer ikke det nødvendigvis at antall personer i professor II-stilling går ned.
Flest professor II-stillinger innenfor medisin og helsefag
Fagområdene bruker professor II-stillingen forskjellig[2]. Figur 1b viser forholdet mellom professor I- og professor II-stillinger i 2019, etter kjønn. Vi ser at humaniora og kunstfag har få professor II. Her er det fem professor I for hver professor II-stilling. Også teknologi har relativt få professor II-stillinger, men her er det også færre professor I, så forholdstallet er 2,5 professor I per professor II. Medisin og helsefag har flest professor II-stillinger av alle fagområdene, og her er forholdstallet nær 1:1 mellom professor I og professor II.
Figur 1b Antall professor I og professor II etter kjønn og fagområde. 2019.
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
Professor II er den minst likestilte stillingen i norsk akademia
Professor II-stillingen er kjent som den minst likestilte stillingen ved universiteter og høgskoler. I 2019 var 33 prosent av professor I kvinner, mens kvinneandelen blant professor II var 27 prosent. Det er store forskjeller mellom fagområdene. Lavest andel kvinnelige professorer blant professor I finner vi innenfor teknologi med 14 prosent. Når det gjelder professor II innenfor teknologi, var kun 8 prosent kvinner i 2019. Motsatt hadde medisin og helsefag den høyeste kvinneandelen blant professor I, 46 prosent, mens professor II kun hadde 27 prosent kvinner. Her er det imidlertid store forskjeller mellom medisin på den ene siden og helsefag på den andre siden. Nær 70 prosent av professor II-stillingene var innenfor basal-medisin og klinisk medisin i 2019. Her var kvinneandelen 23 prosent. For professor II-stillinger i helsefag var kvinneandelen 49 prosent.
Figur 1c Professor II-stillinger etter kjønn. 1999–2019. Kvinneandel i prosent.
En økende andel professor II rekrutteres fra utlandet
I 2019 ble 30 prosent av professor II i Norge rekruttert fra utlandet, 24 prosent fra et helseforetak, 12 prosent fra instituttsektoren og 11 prosent fra næringslivet eller offentlig sektor. Offentlig sektor omfatter ansatte med hovedstilling i offentlig sektor utenom universiteter, høgskoler, helseforetak og offentlige forskningsinstitutter, samt kunstnere med statsstipend og pensjonister. De øvrige hadde hovedstilling ved et annet universitet eller høgskole. Vi ser av figur 1d at andelen professor II fra utlandet har økt betydelig de siste årene, fra 15 prosent i 1999. Samtidig har andelen professor II med hovedstilling i instituttsektoren eller i næringsliv/offentlig sektor hver gått ned med ni prosentpoeng. Andelen professor II med hovedstilling ved et helseforetak har også gått litt ned, fra 28 prosent i 1999. Samtidig har andelen med hovedstilling ved et universitet eller en høgskole økt med 5 prosentpoeng. Vi ser dermed at tilsetting i professor II-stilling har endret seg fra å bestå av rekruttering fra lærestedenes «randsoner», som instituttsektoren og næringslivet/offentlig sektor, til i større grad å bestå av rekruttering av professor II fra akademia, enten i Norge eller i utlandet.
Figur 1d Professor II etter sektor for hovedstilling og fagområde. 1999–2019.
Interaktiv figur. Bla mellom fagområdene øverst i menyen, og hold musepekeren over feltene for detaljer. Trykk menyen (tre prikker) for fullversjon.
Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret
Professor II rekrutteres ulikt innenfor de forskjellige fagområdene
Innenfor humaniora og kunstfag kom nær halvparten av professor II fra utlandet i 2019. Andelen professor II rekruttert fra utlandet har økt fra 29 prosent i 1999, på bekostning av rekruttering fra næringsliv/offentlig sektor. Antallet professor II innenfor humaniora og kunstfag har vært lavt i hele perioden, noe som medfører at små endringer i sammensetningen av professor II-gruppen kan gi store svingninger i statistikken.
Innenfor samfunnsvitenskap har flertallet av professor II hatt sin hovedstilling i utlandet i hele perioden, men andelen har vokst fra 32 prosent i 1999 til 47 prosent i 2019. Andelen med hovedstilling ved andre universiteter og høgskoler har også økt, fra 33 til 38 prosent, mens andelen med hovedstilling i instituttsektoren og næringslivet/offentlig sektor har gått tilsvarende ned.
Matematikk og naturvitenskap rekrutterer om lag 4 prosent av sine professor II fra instituttsektoren, og andelen har vært stabil i hele perioden. Andelen professor II med hovedstilling i utlandet har økt fra 18 til 32 prosent. Her er det imidlertid andelen med hovedstilling ved universiteter og høgskoler som går ned, sammen med næringslivet/offentlig sektor. Andelen professor II innenfor matematikk og naturvitenskap med hovedstilling ved helseforetakene er registrert for første gang i 2007, og har ligget rundt 5 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap siden 2011.
Teknologiske fag henter storparten av sine professor II fra næringslivet/offentlig sektor; det gjaldt halvparten i 1999 mot 35 prosent i 2019. Også her øker andelen professor II med hovedstilling i utlandet betydelig, fra 6 til 23 prosent i perioden. 21 prosent hadde hovedstilling i instituttsektoren i 2019, mot 29 prosent i 1999. Det er blant annet et nært samarbeid mellom NTNU og SINTEF i Trondheim, hvor et 20-talls SINTEF-forskere har professor II-stilling ved NTNU. Andelen professor II innenfor teknologi med hovedstilling ved andre universiteter og høgskoler har økt fra 14 til 20 prosent i perioden.
Medisin og helsefag henter det store flertallet av sine professor II fra helseforetakene og primært fra universitetssykehusene. I 1999 hadde 78 prosent av professor II i medisin og helsefag sin hovedstilling som lege ved et helseforetak, mot 67 prosent i 2019. Internasjonaliseringen har også nådd medisin og helsefag, og andelen professor II med hovedstilling i utlandet har økt fra 4 til 13 prosent. Andelen professor II med hovedstilling i instituttsektoren og næringslivet/offentlig sektor har vært relativt stabil i hele perioden, mens andelen med hovedstilling ved andre universiteter og høgskoler har økt fra 5 til 11 prosent.
[1] https://ehandboken.ous-hf.no/document/2671
[2] NIFUs Forskerpersonalregister inneholder opplysninger om professor II-stillinger fra og med 1995. Her registreres bistillingen, men også hvor de som innehar en professor II-stilling har sin hovedstilling.