Hvor mye utbygging tåler vi – og naturen?

Denne saken ble først publisert på forskning.no 18.06.2024

«Vi kommer ikke opp i ballongen, vi ser det ikke», sier Bård Tufte Johansen i NRK-serien Oppsynsmannen. Konteksten er den pågående nedbyggingen av norsk natur. Poenget er: for å kunne se skogen for bare trær, trenger vi mer kunnskap og større overblikk. Dag Hessen sammenligner nedbyggingen av naturen med å fjerne én og én bolt fra et fly i lufta. Det går bra en stund, men det ender ikke godt.

FN har erklært naturkrise i verden. Ifølge organisasjonen er trusselen mot naturen nå så stor at det truer måten vi lever på. Men kan krisen virkelig gjelde oss, her i Norge, hvor vi kan kjøre i time etter time gjennom skog?

Bare 1,7 prosent urskog igjen

Bård stiller spørsmålet i første episode. Han får svar av blant annet Anne Sverdrup-Thygeson, som viser ham at det han har trodd var uberørt natur, i virkeligheten er plantet skog, og at den urskogen som er så viktig for artsmangfoldet nå kun utgjør 1.7 prosent av skogene våre.

NRK har brukt kunstig intelligens til å analysere satellittbilder, og funnet ut at norsk natur blir bygget ned i en hastighet som tilsvarer én fotballbane i timen, dag og natt, 365 dager i året.

Det er urovekkende tall. Men for å forstå hva det betyr for naturen, og for oss, trenger vi mer forskning og mer kunnskap om hvilke deler av naturen som bygges ned, og hvilke konsekvenser det får.

48 + 48 er lik 0

Når man flyr over Norge, er det slående hvor oppdelt naturen er. Skogflekker omringet av jorder er ubeboelige for mange arter. En motorvei gjennom en skog tar kanskje bare fire prosent av arealet. 

For enkelte arter og økosystemer vil de resterende 48 prosent på hver side fungere fint. Men for dyr som trenger store arealer, vil områdene på hver side være for små. For dem blir 48 prosent pluss 48 prosent i praksis 0 prosent.

Andre faktorer som klimaendringer, forurensing og mikroplast kan gjøre at skader på arter og økosystemer blir større enn arealtapet i seg selv skulle tilsi. Hvordan disse faktorene påvirker hverandre, trenger vi mer kunnskap om.

Kunnskap må bli viktigere ved utbygging

En styrke ved Oppsynsmann-serien er at den viser fram dilemmaene. Utbygging og nedbygging skjer ikke fordi vi ønsker å ødelegge naturen. Vi bygger for å skape arbeidsplasser, bygge hus og hytter, og til å produsere mat og energi.

Utfordringen er å finne en bærekraftig balanse mellom naturens verdi og behovene for å hogge skog, bygge veier, lage oppdrettsanlegg og datasentre.

Det finnes allerede mye forskning på ulike arter og økosystemer. Dessverre blir ikke kunnskapen alltid brukt når vi skal bygge ut. Og når hver kommune har mulighet til å gi dispensasjoner, det blir vanskelig for staten å sikre en helhetlig bærekraftig forvaltning av naturen. 

For å løse dette, trenger vi mer forskning på for eksempel nye forvaltningsmodeller som balanserer behovene for kommunalt selvstyre og nasjonalt ansvar for vern av naturen bedre.

Larvik kommune fikk nylig sju millioner fra Forskningsrådet til å bruke kunstig intelligens til å gå gjennom og oppdatere de nesten 800 planene kommunen har. Det har hittil vært en uoverkommelig oppgave å oppdatere gamle planer slik at de er i overenstemmelse med dagens kunnskap om klima, natur og trusler. Forhåpentligvis vil Larvik utvikle metoder som andre kommuner også kan bruke.

Kunnskapen må bli mer tilgjengelig

Like viktig som å forske mer, vil det være å samle kunnskap vi har og gjøre den tilgjengelig for offentlige og private aktører, lokalt og nasjonalt, så den kan komme til nytte når nye byggeprosjekter skal planlegges.

Oppsynsmannen har bidratt til at flere har fått øynene opp for hvor truet naturen er, også i Norge. Kampen om natur og ressurser kommer til å bli enda mer tilspisset i årene som kommer. Behovet for mer kunnskap om arter og økosystemer, arealbruk og forvaltning vil derfor også viktigere. Vi har dårlig tid med å skape en felles forståelse for verdien av naturen i seg selv og for oss mennesker. Vi kan ikke risikere å trekke ut den siste bolten som holder oss flyvende.