Kvanteteknologi kritisk for konkurransekraften

Denne teksten ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 17.03.2025 

Kvanteteknologi er en av flere store teknologiendringer som skjer nå. Den vil revolusjonere vårt syn på, og bruk av, maskiner, sensorer og digital kommunikasjon. Kvanteteknologiene vil få stor betydning for vår hverdag, næringslivets konkurransekraft og for nasjonal sikkerhet.

I kombinasjon med kunstig intelligens kan kvanteteknologier utvikle nye medisiner, systemer for logistikk, finanstjenester og mye annet. For Forsvaret kan kvanteteknologier knekke krypteringskoder og sikre gps-systemer.

For eksempel har den britiske forsvarsteknologi-laben DSTL utviklet et avansert atomur – en ekstremt nøyaktig tidsmåler – som kan gjøre militære operasjoner sikrere og mer presise ved hjelp av kvanteteknologi.

Teknologien vil redusere militærets avhengighet av gps, som kan forstyrres eller blokkeres.

Norge har flere gode forsknings -og innovasjonsmiljøer innen kvanteteknologi. Vi ser stort engasjement både i forskningsinstitusjonene og i næringslivet. Vi har dermed et godt utgangspunkt for en helhetlig satsing, der både det offentlige og private bidrar.

I våre naboland satses det nå stort på forskning generelt, og på kvanteteknologi spesielt. Det er særlig kombinasjonen av privat og offentlig innsats som driver utviklingen:

• Danmark har en kvantestrategi og investerer fire milliarder danske kroner på kvanteteknologier. Stiftelser, som Novo Nordisk, investerer store summer i kvant og KI, både i forskning, infrastruktur og talentutvikling. Novo Nordisk har for eksempel KI-superdatamaskinen Geffion, som er en av verdens raskeste superdatamaskiner.
• Sverige er blant de fem OECD-landene som bruker mest på forskning og innovasjon. Wallenberg-stiftelsen er den største bidragsyteren i en ny nasjonal kvantesatsing på omkring 150 millioner kroner per år. Sverige i ferd med å utvikle en kvantestrategi.
• Finland har vedtatt et mål om at fire prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp) skal investeres i forskning. Av dette skal 1,2 prosent være offentlig innsats. Finland har utviklet superdatamaskinen LUMI i Kajaani nord i Finland. Den er for tiden verdens femte kraftigste superdatamaskin.
• Norge har foreløpig bevilget 70 millioner kroner per år til forskning på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. Det norske forskningsmiljøet for kvanteforskning er ikke stort, men i vekst.

Forskningsrådets dialog med aktører innen kvant viser stort engasjement og enighet i hvordan den norske satsingen bør innrettes på sikt: Grunnforskning og stipendiater, infrastruktur og samarbeid med næringslivet fra dag én.

Norge har allerede et tett og godt kvantesamarbeid med andre land, særlig med våre naboland, men samarbeidet bør utvides og styrkes. De nordiske landene er alle små land, men sammen er vi den 11. største økonomien i verden.

Skal Norge bli en mer ettertraktet samarbeidsaktør, bør den norske satsingen på kvanteteknologi og samspillet med kunstig intelligens økes betraktelig.

Satsingen må også ses i sammenheng med vår anbefaling om å investere 3,4 milliarder kroner i infrastruktur for tungregning. En slik investering vil imøtekomme kjente behov for tungregning innen forskningssektoren de nærmeste årene. Den vil også være et tilbud for offentlig sektors og næringslivets forskningsrettede behov.

Kvanteteknologi er avgjørende for norsk konkurransekraft og for nasjonal sikkerhet. En helhetlig strategi må på plass så raskt som mulig for å ramme inn en kraftfull satsing på kvanteteknologi og kunstig intelligens.