Matproduksjonen må bli mer bærekraftig for å nå klima- og miljømålene. Vi må produsere nok trygg og sunn mat uten at klima, jord, hav og natur forringes. Forskning og innovasjon blir stadig viktigere for å nå de mål vi har satt oss om økt bærekraft, så også for matproduksjonen vår.
Denne teksten ble første gang publisert i et Mediaplanet-bilag i Aftenposten i august.
Norsk mat forbindes av mange med "renhet og ekthet"; som er positivt. Vi bruker lite antibiotika og lave mengder sprøytemidler i norsk matproduksjon, sammenlignet med andre land. Men alt er ikke helt på stell. For eksempel gir matproduksjonen utslipp av klimagasser og avrenning av næringsstoffer, og den påvirker naturmangfold og beslaglegger arealer. Dyre- og fiskevelferden er generelt god, men noen hendelser er bekymringsfulle. Styrket bærekraft innebærer mer enn klima og miljø. Den grønne og teknologiske omstillingen vi står overfor må oppfattes rettferdig av de som påvirkes, og den sosiale og økonomiske delen av bærekraft må ivaretas. Vi trenger med andre ord kunnskap, nye løsninger og ulike perspektiver som samlet sett ivaretar og balanserer hensynet til matprodusentene, konsumentene, og ikke minst til naturen rundt oss.
Forskning og nye bærekraftige løsninger er viktigere enn noen gang. Vi trenger mer forskning for å redusere de negative effektene av dagens matproduksjon, samtidig som de positive sidene maksimeres. Forskningen må bygge opp om en matsektor som kan brødfø en voksende befolkning med mat av høy kvalitet, produsert og foredlet innenfor bærekraftige rammer. Vi står heldigvis ikke på bar bakke. Vi har sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer som samarbeider tett med forskere i resten av verden. De bidrar med det ypperste av kunnskap og løsninger som matsektoren trenger for å utvikle seg videre. Vi ser at dette nytter. Matprodusentene tar raskt i bruk ny kunnskap og ny teknologi. Dette gjør deres produksjon stadig mer bærekraftige. Forskningsrådet bidrar årlig med betydelige beløp til denne viktige forskningen.
Hav og land går hånd i hånd
Matproduksjonen i Norge er delt mellom grønt på land og blått til vanns. Mens over nitti prosent av sjømaten eksporteres, produseres norsk mat fra land i all hovedsak for det norske markedet. Begge sektorene er viktige matprodusenter, men de har ulike rammebetingelser, strategier og ambisjoner. Blå og grønn matpolitikken er i stor grad sektorisert. Sektorene kan med fordel samarbeide mer og bedre. Forskningsrådet har søkelys på begge sektorene og på det som forener. Vi har etablert ett felles porteføljestyre med ansvar for både blå og grønn mat i hele verdikjeden, fra matprodusentene til forbrukerne. Vi har stor tro på at stolte tradisjoner og bred kunnskap fra blå og grønn matsektor sett i sammenheng gir Norge et bærekraftig fundament for morgendagens matproduksjon.