Spørsmål og svar om KI-senterutlysningen

Gå rett til

• Generelt om hovedutlysningen
• Om skisser
• Økonomi: Finansiering av sentrene
• Roller og organisering av KI-senter
• Faglige krav
• Praktiske spørsmål om maler og vedlegg
• Behandlingsprosedyre

Generelt om hovedutlysningen

Spørsmål: Hvor mange søknader vil komme til hovedutlysningen? Det vil si hvor mange konsortier jobber med søknad?

Svar: Vårt anslag er rundt 30. Litt flere enn 20 har så langt bekreftet at de vil søke. NTNU og Simula koordinerer fem hver. Deretter kommer UiB, UiO, NMBU, SINTEF og UiA med to hver. UiO, NTNU, Sintef og UiB er med som partnere i mange søknader.

Om skisser

Spørsmål: Hvor mye kan endres fra skisse til søknad?  

Svar: I utlysningen står det: "En søknad til hovedutlysningen av KI-sentre må være basert på en eller flere skisser."  I praksis vil nok de fleste søknadene baseres på flere skisser, og vil uansett gjennomgå ganske store endringer fram til søknad.

Det meste kan endres, både partnere og hvem som er prosjekteier/søker i skissen. Dere oppgir referansenummer på den/de skissen(e) søknaden springer ut fra. Vi forventer at flere skisser må gå sammen for å kunne få stort nok momentum til å bli et KI-senter med årlig finansiering på mellom 15 – 40 mill. kroner. 

Spørsmål: Hvor finner jeg oversikt over skissene?  

Svar: Vi har publiserer tittel, sammendrag og hvem som står bak. Dette er tilgjengelig på våre nettsider om KI-satsingen.

Spørsmål: Kan Forskningsrådet dele hele skissen?

Svar: Vi kan dessverre ikke tilrettelegge for deling på våre nettsider. Prosjektleder kan dele hele skissen dersom det er klarert med alle partnerne, for eksempel på LinkedIn eller på annen måte.

Spørsmål: Kan Forskningsrådet dele tilbakemeldingene på skissen? 

Svar: Tilbakemeldingen fra Forskningsrådet er tilgjengelig på Mitt nettsted for de som er lagt inn som ansvarlig/kontaktperson for skissen. Dersom du er partner i en skisse, eller av andre grunner ønsker å se tilbakemeldinger på en eller flere skisser, må du ta kontakt med prosjektleder/kontaktperson. 

Kontaktinformasjon ligger i oversikten over skissene som du finner på nettsidene våre om KI-satsingen.  

Spørsmål: Vil det bli organisert møteplasser og andre måter for å komme i kontakt med pågående KI-senterinitiativ?

Svar: Vi har, ofte i samarbeid med andre, invitert til møteplasser både før og etter skissefristen, slik at aktuelle søkere og partnere kan videreutvikle skisser (prosjektforslag) og finne sammen i gode konsortier. Vi har arrangert tre møteplasser i samarbeid med samarbeidspartnere. 3. juni i Kristiansand, 27. og 28. august hos Forskningsrådet i Oslo og 24. september på NorwAI innovate i Trondheim. I tillegg har vi arrangert flere webinarer med spørsmål og svar. Det vil ikke bli arrangert flere fysiske møter før fristen i januar, men ett webinar 18. november. Følg med på Satsing på kunstig intelligens (forskningsradet.no) og Forskningsrådets arrangementer (forskningsradet.no).

Spørsmål: På hovedutlysningen står det at det kan komme endringer frem til den åpner 1. november. Hvilke endringer?

Svar: Vi forventer ikke at det kommer store endringer. Eventuelle feil og uklarheter vil bli rettet opp fortløpende. Endringslogg vises øverst i utlysningen.

Økonomi: Finansiering av sentrene

Det har kommet mange spørsmål om krav til budsjett og finansiering. Mye besvares i hovedutlysningen.   

Spørsmål: Vil bedriftspartnere kunne få finansiering fra Forskningsrådet?

Svar: Store bedrifter må finansiere egen innsats (egenfinansiering). Små og mellomstore bedrifter kan få inntil 50 prosent støtte til aktiviteter som defineres som Industriell forskning som utføres i faktisk samarbeid med forskningsorganisasjoner. Eventuell støtte til bedrifter gis innenfor statsstøtteregelverket, Artikkel 25. Les mer om statsstøtte på Forskningsrådets nettsider. Statsstøtte fra Forskningsrådet (forskningsradet.no).

Spørsmål: Hvordan defineres SMB?

Svar: Vi bruker EU-definisjonen (antall ansatte, omsetning eller overskudd). Du finner mer detaljert informasjon her (europa.eu)

Spørsmål: Må norske forskningsorganisasjoner bidra med egenfinansiering?

Svar: Forskningsorganisasjoner, offentlige virksomheter og andre som ikke regnes som foretak vil kunne få finansiert sin innsats. Merk at det er et mål at KI-sentrene skal utløse økt nasjonal KI-innsats utover den innsatsen som Forskningsrådet finansierer.    

utover den innsatsen som Forskningsrådet finansierer.  

Spørsmål om egeninnsats og engasjement fra industri og næringsliv

Svar: KI-sentrene skal utløse økt nasjonal KI-innsats utover den innsatsen som Forskningsrådet finansierer. Dette kan skje ved å engasjere industri og næringsliv. Utlysningen er imidlertid ikke spesifikk på omfanget av brukerfinansiering i form av egeninnsats («in kind») eller kontantbidrag slik vi for eksempler gjør med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Spørsmål: Kan internasjonale forskningsorganisasjoner delta som partnere i et KI-senter? Og kan de motta finansiering?

Svar: Internasjonalt samarbeid vil være viktig i KI-sentrene. Forutsatt at samarbeidet er konkret og bidrar til å styrke nasjonal kompetansebygging – og nå målene til KI-senteret, vil noe av støtten fra Forskningsrådet kunne dekke innsats fra utenlandske forskningsorganisasjoner. Utenlandske bedrifter kan ikke motta støtte. 

Spørsmål: Hvordan vet søker at en utenlandsk samarbeidspartner kan kategoriseres som en forskningsorganisasjon som kan motta støtte?

Svar: Søkerkonsortiet må forsikre seg om at den utenlandske forskningsorganisasjonen oppfyller de samme kriteriene som kriteriene for godkjente forskningsorganisasjoner i Norge.

Legg merke til at Forskningsrådets definisjon av forskningsorganisasjon er ulik definisjonen som blir brukt i EUs rammeprogram, Horisont Europa, blant annet fordi vi må forholde oss til ESA og statsstøtteregelverket. For definisjon av FoU-årsverk, se Frascatimanualen (OECD).

Spørsmål: Hvordan vet søker at en utenlandsk samarbeidspartner kan kategoriseres som en forskningsorganisasjon som kan motta støtte?

Svar: Søkerkonsortiet må forsikre seg om at den utenlandske forskningsorganisasjonen oppfyller de samme kriteriene som kriteriene for godkjente forskningsorganisasjoner i Norge. Legg merke til at Forskningsrådets definisjon av forskningsorganisasjon er ulik definisjonen som blir brukt i EUs rammeprogram, Horisont Europa, blant annet fordi vi må forholde oss til ESA og statsstøtteregelverket. 

Spørsmål: Hvordan synliggjøre utenlandske samarbeidspartnere som ikke er forskningsinstitusjoner i søknaden?

Svar: Bruk en intensjonsavtale. Du finner lenke til et eksempel i utlysningen. Forskningsrådet kan gi støtte for å dekke kostnader hos utenlandske forskningsorganisasjoner, se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).  

Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden.

Her kan du gå videre til Føring av kostnader for samarbeidspartnere i utlandet.

Spørsmål: Hvem bør levere intensjonsbrev (LOI)?

Svar: Vi (står i utlysningsteksten) krever at du legger ved intensjonsbrev for alle samarbeidspartnere. Dersom samarbeidspartneren består av flere fakultet/avdelinger/datter-/mor-bedrifter, skal dere samle disse i ett brev. Tenk på at det skal være lesbart og oversiktlig for ekspertene som skal vurdere søknaden.

Det er ikke et formelt krav at prosjektansvarlig leverer støttebrev, men det kan benyttes for å synliggjøre vertsorganisasjonens bidrag og eventuelle tverrfaglighet inn i konsortiet. Er vertsorganisasjonen stor med flere fakulteter og institutter kan dere samle bidragene i ett støttebrev for å forenkle lesbarheten for ekspertene.

Dersom dere har med samarbeidspartnere som bare har et lite bidrag, så er det litt opp til dere om dere vil ha med intensjonsbrev. Kravet er at alle samarbeidspartnere skal levere intensjonsbrev. Dere blir ikke avvist om det mangler, men igjen, tenk at det skal gi mening for ekspertene som skal lese søknaden.

Spørsmål om krav til faktisk samarbeid, partnerskap og eierskapsrelasjoner.

Svar: Vi har fått flere spørsmål om forskningsinstitutter i samme konsern, eller som er kontrollert av et universitet kan samarbeide med sin mor- eller søsterorganisasjon. Her har vi måttet snakke med våre jurister.

Hvis den ene har kontrollerende innflytelse over den andre, eller begge er kontrollert av samme eier, kan de ikke begge stå som samarbeidspartnere. Det er fordi det er forutsatt at prosjektet skal gjennomføres i faktisk samarbeid, og definisjonen av faktisk samarbeid forutsetter at samarbeidet skjer mellom uavhengige parter:

Faktisk samarbeid: Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene knyttet til prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid.

Dette betyr imidlertid ikke at dere ikke begge kan være involvert i prosjektet. Se beskrivelse på nettsiden på hvordan dere kan gjøre dette: 

Det er likevel mulig for ansatte i det aktuelle selskapet å bidra i FoU-prosjektet. Kostnaden ved FoU-arbeid utført av medarbeidere i det aktuelle selskapet skal da føres som personalkostnader hos det mor-, datter- eller søsterselskapet som har en rolle i prosjektet, med hjemmel i art. 25 (3) a). Kostnadene skal føres på samme måte som selskapets egne personalkostnader, etter Forskningsrådets regler for utregning av timesats. Det kan altså ikke beregnes markedspris.

Dere må ta med i prosjektbeskrivelsen at begge er involvert og hva dere skal gjøre i prosjektet.

Det er svært viktig at dere fører opp nøkkelpersoner/prosjektdeltakere («project participants» i søknadsskjemaet) med tilhørende organisasjon – se veiledningen i søknadsskjemaet. Dette vil gi både oss og ekspertene som skal vurdere søknadene en bedre oversikt og det er viktig for habilitetssjekk.

Det vil ikke bli vurdert som en feil om dere fører opp datterselskapet NN AS som egen samarbeidspartner i søknadsskjemaet – men vær da klar over at vi vil forholde oss til retningslinjene over i revideringen av søknaden, før kontrakt.

Det er også mulig å skrive mer om den enkelte institusjons rolle i et felles intensjonsbrev og også å gi flere detaljer i tekstfeltet for budsjettspesifikasjon.

Vi forstår at bakgrunnen for spørsmålet er følgende avsnitt som står i alle Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv-utlysningene og i KI-senterutlysningen:

Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan ikke være i en situasjon der de kan utøve såkalt kontrollerende innflytelse over andre samarbeidspartnere eller underleverandører i prosjektet. En underleverandør kan heller ikke ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig eller samarbeidspartnerne. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre.

Spørsmål: Kan innkjøp av infrastruktur finansieres av sentrene? Hvor stor andel, øvre ramme?

Svar: Størsteparten av støtten fra Forskningsrådet skal gå til forskningsaktiviteter og budsjettposten "Personalkostnader". Større utstyrsinvesteringer/infrastrukturer kan ikke finansieres gjennom KI-senterutlysningen. 

Spørsmål: Om tilgang til data. Er det viktig å vise at man har tilgang til data?

Svar: Dette griper ekspertene ofte tak i. Man blir trukket ned om man ikke kan redegjøre for hvordan man skal få tak i data eller har tilgang til data. I utlysningen står det at "Senteret skal ha en plan som beskriver behovet for og sikrer tilgang til nødvendig infrastruktur for data og regnekraft. Håndtering av forskningsdata skal følge FAIR-prinsippene, så langt det er mulig." 

Kostnader for tilgang til data og forskningsinfrastruktur (leiestedskostnader, o.a.) må spesifiseres i budsjettet.

Spørsmål: Om datahåndteringsplan. Er det krav om datahåndteringsplan i søknaden?

Svar: Nei. Det er ikke krav til datahåndteringsplan i søknaden. Dette kommer først ved kontraktsinngåelse. Vi ønsker imidlertid å få en oversikt over behov og bruk av felles forskningsinfrastruktur. Derfor har vi bedt om at behovet for regnekraft og datalagring beskrives i søknaden.

Spørsmål: Administrative ressurser: Hvor mye kan man sette av til administrative ressurser i senterne?

Svar: Det er ikke satt en eksakt grense for hvor mye midler som kan settes av til administrasjon. Dere må gjøre en egen vurdering. Utlysningen har flere krav til organisering og arbeidsform, bl.a. etablering av ledergruppe og styre. Videre er det viktig å sette av midler til kommunikasjonsaktiviteter og til koordinering og samarbeid. Erfaringer fra andre forskningssentre, bl.a. sentre for forskningsdrevet innovasjon er lagt til grunn for kravene til organisering.  

Spørsmål: "Offentlige institusjoner kan få dekket 100 % av sine kostnader". Hva innebærer dette?  

Svar: Det betyr ikke at de må det. Behovene er ulike fra institusjon til institusjon, fra eksempelvis kommunene til større offentlige institusjoner. Samtidig må dere tenke på at det vil være positivt for søknaden at dere har mye egenfinansiering.  

Roller og organisering av KI-senter

Spørsmål: Hva er kravene til organisering og roller i et KI-senter?

Svar: Se i utlysningen under delen om "Organisering og arbeidsform".     

Spørsmål: Hva menes med tverrsektorielt samarbeid?

Svar: Her, i denne utlysningen, mener vi samarbeid mellom de ulike FoU-utførende sektorene som er næringslivet, offentlig sektor, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. 

Spørsmål: Angående krav til prosjektleder, om at denne må ha erfaring med store komplekse prosjekter. Hva ligger i dette kravet?  

Svar: Hvorvidt prosjektleder har relevant erfaring fra å lede store og komplekse prosjekter med mange partnere, vil være åpent for skjønnsmessig vurdering av fagekspertene.  

I deres vurdering av kriteriet "Gjennomføring (Implementation)" vil ledergruppens evne til organisering og gjennomføring være en viktig del av vurderingen. En prosjektleder med omfattende relevant erfaring representerer en sikker tilnærming. Alternativt kan en yngre, lovende prosjektleder være et godt valg, forutsatt at vedkommende har støtte fra en ledergruppe som bidrar med anerkjennelse og langvarig erfaring for å komplettere prosjektlederens ferdigheter. 

Spørsmål: Antall partnere  

Svar: Noen er bekymret for at vi sprer midlene ut over for tynt og at mye ressurser vil gå med på å administrere mange partnere.  

Mange av kravene vi stiller henviser direkte eller indirekte på bruk av partnere. Vi pleier å si at du må organisere senteret slik som er mest hensiktsmessig for ditt prosjekt og formål.  

Merk følgende formulering i utlysningen. "Et KI-senter skal være et nasjonalt senter med ambisiøse mål for KI- forskning og samfunnsnytte.  Dette innebærer at alle KI-sentrene må ha brede institusjonelle og regionale samarbeid med faglig tunge relevante aktører." 

Du må med andre ord ha de rette partnerne, men du må også sikre en viss bredde. Det er også noen formelle krav til samarbeidspartnere som er beskrevet i utlysningen under "Samarbeidspartnere". Konsortiet må ha fremragende partnere (faglig tunge) og de partnere som er relevante for problemstillingen.  

Kravet om å "Utvikle ny kunnskap, teknologi og/eller løsninger som fortløpende spres og tas i bruk til å skape verdi for samfunnet." Kan også peke på behov for å involvere, og/eller nå ut til en større gruppe aktører/interessenter, ut over partnerne. For eksempel gjennom et større partnernettverk med en løsere tilknytning.  

Du må med andre ord tenke kreativt om hvordan du rigger dette med partnerne. Kan differensierte partnerordninger med ulik grad av oppfølgingskostnader være en løsning?

Spørsmål: Om deltakere i flere søknader. Kan KI-forskere eller KI-miljøer være med i flere søknader? 

Svar: Forskningsrådet tar ikke stilling til dette og det er ikke diskvalifiserende. Ekspertene blir dessuten bedt om å se hver søknad isolert. Forskere, og partner-institusjoner må selv velge om de skal engasjere seg i et senter å bidra til at det leveres en søknad som er relevant og konkurransedyktig eller om de skal ha et lodd i mange søknader med marginal interesse og relevans. 

Faglige krav

Spørsmål: Er det slik at individuelle senter forventes å dekke alle tre sporene i KI-satsingen, eller er det summen av sentrene som skal ivareta dette?

Svar: KI-sentrene skal samlet dekke de tre sporene. KI-sentrene skal ha forskjellige faglige tyngdepunkt og partnersammensetninger. Hvert senter forventes å dekke minst to av sporene.

Spørsmål: Hva menes med tverrfaglig samarbeid? Hva regnes som tverrfaglig?  

Svar: I utlysningen under "Krav til samarbeid og roller i prosjektet" er krav om tverrfaglig samarbeid detaljert som: "Senteret skal ha samarbeidspartnere fra flere norske forskningsorganisasjoner. Forskningsorganisasjonene skal dekke flere fagområder (nivå 1). Minst to av disse fagområdene skal være Teknologi og Samfunnsvitenskap/Humaniora. " Bakgrunn for kravet er mål om å "Styrke vår nasjonale evne til å løse komplekse problemstillinger gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid." Merk også at et senter må dekke minimum to spor.

Følgende "Policy brief" fra NIFU kan være nyttig lesing: Tverrfaglig forskning – en litteraturgjennomgang (unit.no).

Spørsmål: Hvordan definerer Forskningsrådet kunstig intelligens? Ref. krav om høy kvalitet på KI-forskning og ambisiøse KI-forskningsmål?

Svar: Vi henviser til Nasjonal strategi for kunstig intelligens. (Se også første notat fra Ekspertgruppen for eksempler på forskningsutfordringer.)

Spørsmål: Er det åpent for "bransjespesifikke sentre"? Altså KI-senter for å svare på spesifikke utfordringer innenfor et anvendelsesområde? 

Svar: KI-forskningsutfordringer skal være kjernen i et KI-senter. KI-sentrene skal utføre KI-forskning, som gir ny kunnskap

• om samfunnskonsekvenser ved innføring og bruk av KI
• om utviklingen av KI som teknologi
• om utfordringer og muligheter knyttet til hvordan ta i bruk KI

Denne kunnskapen skal være relevant på tvers av anvendelsesområder/bransjer, men KI-sentrene må også inkludere bransjekunnskap/flere anvendelsesområder der det er relevant, for å kunne teste og verifisere både problemstilling og løsning.

Det er viktig å understreke at dette er midler som kommer fra Kunnskapsdepartementet. Det finnes mange utlysninger der de mer bransjespesifikke, anvendelsesorienterte KI-prosjektene kan få støtte, uten at det nødvendigvis er øremerkede midler til KI. Bl.a. har vi en stor portefølje av KI-prosjekter innenfor helse, hav, klima, næringsliv (innovasjonsprosjekter), kultur og media, med mere. 

Spørsmål: Metodisk eller tematisk innretning på søknaden?

Svar: KI skal være bærebjelken i sentere.

Spørsmål: Teknologisk forskning som hovedfokus?

Svar: Når vi snakker om KI-forskning snakker vi også om forskning på de utfordringene som KI skaper i samfunnet, og KI-problemstillinger med utgangspunkt i humaniora eller samfunnsforskning.

Spørsmål: Hvilken portefølje snakker vi om? Forskningsrådets eller den nasjonale porteføljen. Hvordan vil porteføljekriteriene slå inn.

Svar: I utlysningen beskriver vi at søknadene først blir vurdert på forskningskvalitet, gjennomføring, virkninger/effekter og relevans. Om vi da sitter igjen med flere sentre som har oppnådd hovedkarakter 6 eller 7, vil disse bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av 4–6 sentre dekker de tre hovedsporene konsekvenser, teknologi og innovasjon samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier. Vi ser altså på de 4–6 sentrene som en portefølje, der de må utfylle hverandre, men også at de må utfylle og utvikle Forskningsrådets portefølje av forskningssentre med høy KI-forskningssats.

Spørsmål: Vektlegges de tre sporene likt? Eller kan vi forvente flere større sentre på ett eller flere av sporene?

Svar: Målet er at de 4–6 sentrene samlet gir en god dekning av alle tre sporene. 

Spørsmål: Vil det være åpent for grunnforskning i senteret?

Svar: Ja. Dere kan få støtte til grunnleggende, anvendt og industriell forskning. Eksperimentell utvikling kan ikke finansieres av støtten fra Forskningsrådet, men kan inngå som egne arbeidspakker med egen finansiering. 

Praktiske spørsmål om maler og vedlegg

Spørsmål: En søker påpekte at malen, som er basert på malen for Samarbeidsprosjekt, ikke passer helt for KI-senter utlysningen. 

svar: Vi mener at malen gir rom og fleksibilitet til å svare ut det som etterspørres i utlysningen, både vurderingskriterier og krav. Vi vil imidlertid lytte til innspill og tilbakemeldinger. Dersom vi ser at det er behov for justeringer/tydeliggjøring av uklarheter  i utlysningen vil vi oppdatere utlysningen før 1. november.

Behandlingsprosedyre

Spørsmål: Hvordan behandles søknadene?

Svar: Søknadsbehandlingen vil følge Forskningsrådets faste rutiner for søknader, se Slik behandler vi søknadene (forskningsradet.no). Et panel med minimum (4) 5 fagpersoner vurderer søknaden og kommer frem til en omforent vurdering av hver av de tre kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Fagekspertene vil ha generell eller spesiell kompetanse innenfor ett eller flere av de fagområdene/problemstillingen søknaden inneholder, og vil dekke både teknologi og humaniora/samfunnsfaglige problemstillinger i tråd med krav om til søknaden gitt i utlysningen. 

Vi vil også legge opp til at de fleste fagekspertene deltar i vurderingen av flere søknader/flere paneler for å få en viss kalibrering mellom panelene. Erfaring fra FME- og SFI-vurderinger brukes i riggingen.

I tillegg vil inntil 20 av søknadene bli invitert til intervju av fageksperter, der karakterene kan endres. Se beskrivelse i utlysningen. De som går videre, vil få flere detaljer.

Søknader med hovedkarakter 6 eller 7 går videre og blir vurdert opp mot porteføljekriteriene som skal sikre at porteføljen av fire-seks sentre dekker de tre hovedsporene, i tillegg til føringer fra Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier (faglig bredde, høy KI-forskningsinnsats og supplerende finansiering (se hovedutlysningen)).

Spørsmål: Hvordan behandles søknadene? 

Svar: Søknadsbehandlingen vil følge Forskningsrådets faste rutiner for søknader, se Slik behandler vi søknadene (forskningsradet.no). I tillegg vil inntil 20 av søknadene bli invitert til intervju av fageksperter, der karakterene kan endres. Se beskrivelse i utlysningen.  Søknader med hovedkarakter 6 eller 7 går videre og blir vurdert opp mot porteføljekriteriene som skal sikre at porteføljen av fire-seks sentre dekker de tre hovedsporene, i tillegg til føringer fra Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier (faglig bredde, høy KI-forskningsinnsats og supplerende finansiering (se hovedutlysningen)).

Spørsmål: Hvorfor bruker KI-senterutlysningen en annen mal og søknadstype enn andre sentre, f.eks. SFI?

Svar: SMB-deltakelse vil være viktig for å lykkes for å svare på målene med utlysningen. Derfor har vi brukt en søknadstype som åpner for at SMB-er skal kunne få støtte i et KI-senter. Søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt svarer godt på det vi ønsker å oppnå med porteføljen av KI-sentre. For øvrig er det mye god læring å hente fra hvordan gode SFI-er og FME-er rigges.

Spørsmål: Hvor mange CV-er kan legges ved?

Svar: Du kan legge ved én CV for prosjektleder og inntil 15 CV-er for prosjektdeltakere. Dette ble endret i hovedutlysningen etter innspill fra søkermiljøene. 

Spørsmål: Hvor skal referanse til innsendt skisse stå?

Svar: Vi har ikke noe formelt krav om hvor referansen til innsendt skisse skal være. Det må være helt tydelig hvilke(n) skisse(r) dere baserer søknaden på. Skriv det gjerne inn i prosjektsammendraget eller i starten av prosjektbeskrivelsen. Et alternativ er også å eller legge inn prosjektnummer for skissen i det elektroniske søknadsskjemaet under «3. Funding scheme / other relevant programmes/activities/projects.»

Spørsmål: Hvem gjør portefølje-vurderingen?

Svar: Porteføljestyret for muliggjørende teknologier vil gjøre portefølje-vurderingen. Kriteriene er spesifisert i utlysningsteksten under «Behandlingsprosedyre». Porteføljestyret vil bruke «Porteføljekriteringene» i utlysningsteksten. I et porteføljeperspektiv vil de fire-til-seks sentrene bli vurdert etter hvordan de samlet sett best svarer på kriteriene og oppdraget fra regjeringen.

Spørsmål: Vil det tas hensyn til geografisk plassering av KI-sentrene?

Svar: Geografiske hensyn er ikke med i porteføljekriteriene.

Spørsmål: Kan det være en teoretisk mulighet at et senter med hovedkarakter 6 kan slå ut et senter med hovedkarakter 7 i intervjurundene?

Svar: Ja, det er en teoretisk mulighet for at en 6-er kan slå ut en 7-er i siste runde (porteføljevurderingen). Intervjuene er primært for å ikke «miste» noen gode søknader som ligger på vippen (mellom 5 og 6) – og for at vi skal være sikre på at de som blir med i siste runde (porteføljevurdering) har høy kvalitet (6 eller 7).

Søknader som har oppnådd hovedkarakter 6 eller 7, vil bli vurdert opp mot et sett med porteføljekriterier som skal sikre at porteføljen av 4-6 sentre dekker de tre hovedsporene konsekvenser, teknologi og innovasjon samt de føringer som er gitt av Forskningsrådets styre og porteføljestyret for muliggjørende teknologier.