Lingvist Pia Lane brukte COST-nettverket til å rekruttere spesialist med stipend fra EU

– Jeg kan ikke tenke meg forskerlivet uten å delta i nettverk, sier professor Pia Lane.

Det nyeste er et tverrfaglig nettverk med sosiolingvister, utdanningsforskere, lingvister og antropologer, i regi av den europeiske organisasjonen for forskning og teknologi, COST. COST-aksjonen heter "New speakers in multilingual Europe: Opportunities and challenges".

Givende å delta

Da hun ble invitert med i COST-nettverket, nølte hun ikke.

– Jeg pleier ikke si nei til å være med i internasjonale nettverk. Jeg opplevde det som veldig givende å delta i de to nettverkene jeg hadde vært med i før dette, i NORFACE og NordForsk, sier Lane.

Pia Lane er professor ved HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo, ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) – et senter for fremragende forskning (SFF) finansiert av Forskningsrådet.

Hun forsker på minoritetsspråk med utgangspunkt i kvensk og har begynt å forske på samisk. Gjennom COST har hun fått kontakt med kolleger også i Sør-Europa og hatt stort utbytte av å få innsikt i deres arbeid.

Nye teorier og begreper

– Jeg har blitt kjent med nye teorier og begreper, som kan hjelpe meg å forklare det jeg har observert i arbeidet mitt, forteller Lane. 

Noe av det viktigste faglige resultatet av COST-aksjonen er et nytt begrep som gir en ny tilnærming til språkinnlæring: 'Nye talere' – 'New speakers' – i stedet for det ellers mye brukte 'andrespråkstalere', forteller Lane.

– Jeg legger merke til at 'new speakers'-begrepet brukes mer og mer innenfor sosiolingvistikk og i forskning på minoritetsspråklighet internasjonalt. Dette kommer trolig fra av arbeidet i nettverket, der opp mot to hundre deltagere har tatt det i bruk i forskning og formidling, sier Lane.

Arbeidsgruppeleder

Lane er flerspråklig. Hun har vokst opp i en familie med både kvensk og samisk, der kvensk var dominerende både i familien og i bygda, Bugøynes i Øst-Finnmark. Mange hun møter i sitt internasjonale nettverk av språkforskere, har enten minoritetsbakgrunn eller har flyttet og fått et nytt språk.

Hun har vært med på å lede to arbeidsgrupper i COST-nettverket. Først "Indigenous minority languages" og nå "New speakers: Subjectivities, trajectories, spaces".

Siden doktorgraden i 2006 har Lane fått prosjektfinansiering fra Forskningsrådet flere ganger. Lane leder et stort prosjekt i Norge, Standardisering av minoritetsspråk (STANDARDS), og utga i 2017 en antologi med bidrag fra flere kolleger i COST-nettverket.

Formidling

Deltagerne i COST-aksjonen stiller i paneler på konferanser, bidrar til publikasjoner, temanumre i tidsskrifter og driver allmennrettet formidling. Flere har produsert filmer. Pia Lane har vært med på å produsere dokumentaren "Det hemmelige språket" om kvensk språk og identitet, i samarbeid med Lightsource Productions.

Formidling har vært en viktig del av nettverkets aktivitet helt fra starten. Forskerne i nettverket har laget utstilling og teater. De har satt i gang noe de kaller "The New Speaker Studio" som del av forskningen.

To samlinger i året

Hele nettverket har samles to ganger i året. Da finner også arbeidsgruppenes egne samlinger sted.

– Vi har noe felles opplegg på møtene og separate arbeidsgruppemøter. De små samlingene er de aller viktigste for nettverksbyggingen. Min erfaring er at det er i de mindre gruppene vi blir godt kjent med hverandre og knytter de tetteste faglige og personlige kontaktene, sier Lane.

Arbeidsgruppen hun leder består av 32 personer. Arbeidsdagene avsluttes gjerne med middag. Det er slike samlinger og korte forskeropphold som COST finansierer; reisestøtte og støtte til møtevirksomhet, konferanser i regi av nettverket og utveksling av yngre forskere.

Rekrutterte gjennom COST med støtte fra EU

Deltagelsen hennes i COST-nettverket og det at HF-fakultetet satser målrettet på å rekruttere gode utenlandske forskere med EU-finansiering, har resultert i at Pia Lane får en verdifull ny partner de neste to årene: en russiskspråklig portugisisk postdok som skal jobbe med russiske data i Kirkenes.

– Jeg fikk en henvendelse fra HF-fakultetet om jeg var interessert i å søke MSCA Individual Fellowship om postdok-stipend. Jeg kontaktet mine bekjente i COST-nettverket og fikk tips fra en portugisisk kollega om at hun hadde en russisk forsker som kunne være aktuell. Hun deltok i en workshopen HF-fakultetet holdt for MSCA IF-søkere, forteller Lane.

Søknaden gikk inn, og EU finansierer dermed to års arbeid for henne ved HF-fakultetet.

Gjensidig utbytte

– Vi er begge opptatt av folks språklige livshistorie, hvordan vi tilegner oss og mister språk. Hun har kompetansen jeg ikke har, og jeg har kompetansen hun ikke har. I Portugal har hun jobbet sammen med forskere som har utviklet en autobiografisk metode for gruppearbeid. Det er noe hun tar med hit, forteller Lane.

Postdoken var en av tre som HF-fakultetet lyktes med å rekruttere gjennom sitt første Master Class-program for postdok-er som vil søke Individual Fellowship-stipend gjennom MSCA. MSCA er en Horisont 2020-ordning som skal stimulere til mobilitet, forskerutveksling og internasjonal nettverksbygging.

Nye perspektiver

Det å delta i nettverk er viktig og lurt for å utvikle seg som forsker og få nye perspektiver, sier Lane.

For eksempel legger COST særlig vekt på å få med forskere fra landene i det tidligere Øst- og Sentral-Europa, og sørlige Europa, i alle nettverkene. Dermed har deltagelsen i denne aksjonen utvidet Lanes eget faglige nettverk med forskere fra deler av Europa der hun ikke hadde mange kontakter før, og der det foregår mye interessant innenfor språkforskningen.

Åpner for mange typer samarbeid

Å delta i nettverk betyr at du tar steget ut på en større faglig arena, der du kan bli mer etterspurt. Du må ville det, og delta helhjertet, anbefaler Lane.

– Man blir mer ettertraktet som medarbeider og samarbeidspartner hvis man deltar i nettverk. Det er lettere å få tak i medforfattere og paneldeltagere til konferanser, og partnere til prosjekter, sier Lane og utdyper:

– Å være med i et sånt nettverk innebærer at jeg er blitt kjent med mange forskere på mitt felt, og at jeg faktisk blir kjent med dem – hvilken faglig profil de har og hvordan de jobber. Jeg kjenner dem godt nok til at jeg kan ta kontakt og si: "Jeg trenger noen i Polen som kan gjøre sånn og sånn – jeg vet du ikke har tid nå, men kjenner du noen som kan gjøre jobben og levere?" Det åpner for mange typer samarbeid og gjør livet som forsker både enklere og enda mer spennende, sier hun.

Ta initiativ selv

– Hvis du vil delta, ikke vent på at noen inviterer deg til å bli med. Se gjennom listen med nye COST-aksjoner. Finner du et nettverk som er interessant, kontakt lederen for aksjonen og si at du ønsker å være Norges deltager i styringskomiteen (Management Committee, MC).

– Eventuelt: har du en stipendiat som ønsker å være med? Det er viktig å ikke bare tenke på hva vi seniorforskere får ut av det, men også hvor utrolig mye stipendiater og postdok-er kan få ut av å delta. Jeg har opplevd å være nyutklekket stipendiat og få være med i et nettverk – det var helt fantastisk, sier Lane.

Selv har hun engasjert seg mer enn "bare" å være vanlig medlem av styringskomiteen. Hun ønsket å drive arbeidet. Å være arbeidsgruppeleder innebærer mer arbeid.

Vil fortsatt ha nytte av nettverket

Når COST-aksjonen hun deltar i, avsluttes kommer Lane til å ta en "time-out" fra nettverksarbeid en tid. SFF-en der hun er prosjektleder startet opp samme år som COST-nettverket ble opprettet. Senteret har finansiering til 2023, og som prosjektleder der har hun for mye å gjøre til å kunne engasjere seg på den måten hun ønsker i en ny COST-aksjon.

Lane vil likevel komme til å benytte seg av det store personlige, internasjonale nettverket hun har etablert, og hun kommer til å stille opp for sine kolleger i nettverket når noen ber henne bidra.

Noe for deg?

Hvis du er interessert i å delta i COST-aksjoner, kan du se i nettverkslisten på COSTs hjemmeside om noe er aktuelt for deg. Kontakt gjerne vår rådgiver i Forskningsrådet hvis du har spørsmål.