Fikk fire millioner kroner fra EU til utveksling i sitt konsortium
– Tanken bak RISE er fantastisk: utveksling og samarbeid mellom akademikere i ulike deler av verden, og mellom fagfolk fra ulike sektorer. Å dele og utveksle kunnskap på denne bakgrunnen er verdifullt for alle som deltar, sier professor Sarah Hean.
- Det er en fordel om du allerede har et nettverk med personer du kan spørre om å delta i et RISE-prosjekt – innenfor og gjerne også utenfor akademia - ellers må du beregne lengre tid på å bygge et konsortium.
- Få med deg personer du vet vil gjøre en innsats i prosjektet ditt. Gi et realistisk bilde av hva og hvor mye arbeid og tid det vil kreve, og hva du forventer.
- Vær oppmerksom på om språk kan bli en utfordring hvis deltagere i nettverket skal gjøre observasjoner.
Hvis institusjonen din tilbyr det, benytt eksperter på søknader til Horisont 2020, også til MSCA RISE. Du kan også kontakte Forskningsrådets NCP-er for Marie Skłodowska-Curie actions for råd og informasjon.
For den britiske samfunnsforskeren Sarah Hean begynte det med søknad til EU om MSCA IF-stipend (Individual Fellowship), som førte henne fra Bournemouth-universitetet til Universitetet i Stavanger.
– En av arbeidspakkene i mitt Individual Fellowship var å søke prosjektmidler fra et annet program. Ved UiS diskuterte jeg prosjektideen min med eksterne eksperter på Horisont 2020. Horisont 2020-rådgiverne mente MSCA RISE passet prosjektet mitt best, og jeg valgte det, sier Hean.
Konsortium bak søknaden
Hean hadde et egentlig dårlig utgangspunkt for en søknad til MSCA RISE- fordi det krever at du har et konsortium bak søknaden. Hean hadde ikke et faglig nettverk utenfor England da hun fikk MSCA IF.
Konsortiet skal bestå av ansatte fra både akademisk og ikke-akademisk sektor (næringsliv og/eller offentlig sektor). Alternativt kan det bestå av akademisk ansatte i og utenfor Europa. Konsortiet må ha minimum tre partnere, der minimum to skal være fra EU/EØS-land.
Hean måtte finne deltagere til konsortiet uten kjente partnere å henvende seg til. Det var tidkrevende. Hun brukte et par år på å besøke aktuelle partnere i ulike land og forklare ideen hun ville ha dem med på.
Belønning for innsatsen
Søknaden ble sendt og resulterte i 450.000 euro til utveksling av deltagere i konsortiet COLAB.
Konsortiet forsker på samarbeidet mellom psykisk helse og andre velferdstjenester på ene siden og strafferettssystemet på andre i ulike land, med mål om å forbedre samarbeidet. De har penger fra RISE til og med 2021.
Utveksling
Et RISE-prosjekt skal være av typen forskning og innovasjon. Det må ha relevans for enten markedet (næringsliv) eller samfunnet. Den viktigste hensikten er å dele kunnskap og ideer på tvers av land og sektorer, og at deltagerne utvikler sin kompetanse.
Deltagerne oppholder seg fra en måned til ett år ved institusjonen, selskapet eller organisasjonen til et annet medlem av konsortiet. Det vil si, enten et akademia-opphold i et annet land, eller et opphold ved en ikke-akademisk organisasjon, institusjon eller bedrift.
– Prosjektsamarbeidet skal forsterke kunnskapsdelingen og øke kompetansen hos alle deltagerne. Det skjer både ved at enkeltindivider oppholder seg hos en partner i en periode, og gjennom felles aktiviteter i konsortiet, slik som workshops og konferanser, forteller Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet.
Alle typer prosjekter som oppfyller kravene nevnt over, kan søke MSCA RISE, enten det retter seg mot å finne løsninger på et samfunnsproblem, om teknologi eller annet.
RISE og COST er begge nettverksordninger i Horisont 2020.
Professor Sarah Hean vurderte alternativt å søke COST om å opprette en "action" i forbindelse med sitt prosjekt.
Hun kunne ha brukt en COST-aksjon til å bygge nettverket hun kunne hatt nytte av til RISE-søknaden, for å illustrere en viktig forskjell på ordningene.
COST forutsetter at søkeren og deltagere i nettverket har egne prosjektmidler, siden COST dekker kun kostnader til nettverksaktiviteter.
RISE krever at søkeren og deltagerne i konsortiet er ansatt ved en institusjon eller et foretak og har lønnsmidler. Begge krever deltagelse fra flere land.
RISE krever at det står et konsortium bak søknaden, siden utveksling av kunnskap mellom deltagerne er helt vesentlig.
COST er derfor nyttig å delta i for å bygge nettverk, for eksempel med tanke på en RISE-søknad.
Få med deltagere som kan delta aktivt
Tilbake til COLAB: I alt er 30 deltagere fra ti institusjoner med. Tre er praksisinstitusjoner, altså jobber i sektoren, sju er akademiske institusjoner. I tillegg til Norge er det deltagere fra Storbritannia, Nederland, Sveits, Danmark og Finland.
Sarah Hean sier det er viktig å få med deltagere som vil og kan delta aktivt, og unngå kandidater som ikke vil eller kan prioritere prosjektet. Det kan være stas å få med professorer som har et navn på fagfeltet, for eksempel, men har denne personen tid til å delta og vil prioritere ditt prosjekt når kalenderen er overfylt?
– Du må forsikre deg om at de du inviterer til konsortiet og som svarer positivt, faktisk har tid til det og er villige til å prioritere dette arbeidet, sier Hean. Hvordan kan man det?
– Du må gjøre det helt klart for den enkelte hva det vil innebære å være med i prosjektgruppa, og hva du forventer. Det kan være mange grunner til at personer du inviterer, svarer ja, selv om de ikke egentlig har tid og ikke kommer til å delta i arbeidet, sier Hean.
Observasjon og språk
– Du må også tenke gjennom språkutfordringer, siden RISE innebærer å jobbe i et flernasjonalt konsortium. Det gjelder særlig prosjekter innenfor humaniora eller samfunnsvitenskap der det skal gjøres observasjoner som del av utvekslingen, sier Hean og konkretiserer:
– Tenk igjennom om du må ha tilgang til grupper, og hvilket språk det snakkes der. Vil det gå greit å gjennomføre observasjoner på en tilstrekkelig god måte med deltagerne du har tenkt å ha med i konsortiet? Eller er det andre du også bør ha med?
Givende og krevende
– Man må være forberedt på at et RISE-prosjekt kan være krevende, særlig hvis du er prosjektleder og skal lede konsortiet og hele arbeidet. Men det er også ekstremt givende. Dette er det vanskeligste prosjektet jeg har hatt, men det er også det beste. Det har gitt meg mye erfaring, sier Hean.
I øyeblikket gjør hun feltarbeid i England med organisasjonen The Footprints Project. Organisasjonen arbeider med tidligere innsatte som skal tilbake til sine lokalsamfunn og tilpasse seg livet etter løslatelsen. Feltarbeidet er del av RISE-prosjektet om samarbeidet mellom strafferettspleie og kriminalomsorg.
RISE-prosjektet har allerede fått avleggere. Minst fem andre prosjekter er under utvikling på dette området, forteller Hean.
Har endret tilnærming
Det er mange finansieringsordninger å søke, så hva tilfører det hennes prosjekt å ha finansiering fra RISE-ordningen – ut over finansieringen?
– Merverdien er muligheten denne ordningen representerer for akademikere og andre fagfolk til å dele og utveksle informasjon og kunnskap. Lære av hverandre. Jeg har personlig lært så mye om hvilke utfordringer kollegene mine møter som jobber "i felt" med problemstillingene jeg tar opp i prosjektet, at det har endret min tilnærming til min egen forskning ganske radikalt. Jeg tror det gjelder alle deltagerne i COLAB, sier Hean.
Ny kunnskap og ny energi
Utvekslingen på tvers av sektorer, som er spesielt ved RISE-ordningen, har vært verdifullt også for andre deltagere i COLAB, opplever Hean.
– Jeg er særlig begeistret for muligheten kollegene i Footprints-prosjektet fikk gjennom COLAB til å dra til Norge og jobbe tett sammen med akademikere ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Molde og utveksle informasjon og kunnskap med dem, forteller Hean.
– Det har blant annet hatt betydning for utviklingen av Footprints-organisasjonen; en liten, ideell organisasjon som har lite penger å rutte med, men gjør et utrolig viktig arbeid med tidligere innsatte, uten at Footprints eller medarbeiderne tjener noe på det selv. De har vist seg å være entusiastiske forskere i hjerte og sinn. Det akademiske norgesopphold har gitt dem ny kunnskap og ny energi i det daglige arbeidet, og det er noe av det jeg som prosjektkoordinator har opplevd som særlig verdifullt, sier hun.
Tips til andre
- Det er en fordel om du allerede har et nettverk med personer du kan spørre om å delta i et RISE-prosjekt – innenfor og gjerne også utenfor akademia - ellers må du beregne lengre tid på å bygge et konsortium.
- Få med deg personer du vet vil gjøre en innsats i prosjektet ditt. Gi et realistisk bilde av hva og hvor mye arbeid og tid det vil kreve, og hva du forventer.
- Vær oppmerksom på om språk kan bli en utfordring hvis deltagere i nettverket skal gjøre observasjoner.
Hvis institusjonen din tilbyr det, benytt eksperter på søknader til Horisont 2020, også til MSCA RISE. Du kan også kontakte Forskningsrådets NCP-er for Marie Skłodowska-Curie actions for råd og informasjon.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. november 2024, kl. 10.47 CET