Ofte stilte spørsmål om Kommersialiseringsprosjekt

Trykk på den overskriften du er interessert i for å se svarene lenger ned på siden.

Søkere

• Hva betyr det at prosjekter må være basert på offentlig finansierte forskningsresultater?

• Kan forskningsresultatene være basert på "open source"?

• Kan forskningsresultater fra et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) kvalifisere som underlag for å søke?

• Kan et oppstartsselskap som ønsker å lisensiere eller kjøpe teknologi utviklet ved en forskningsorganisasjon søke?

• Kan jeg søke om et verifiseringsprosjekt uten å ha gjennomført et kvalifiseringsprosjekt?

• Hvor store kan oppstartsbedrifter som søker være og hvordan skal størrelsen på foretaket beregnes?

• Hva betyr det at oppstartsselskaper som søkar kan maksimum ha 2 mill. kroner i årsbalanse?

• Må oppstartsbedrifter som søker ha avklart rettighetssituasjonen med forskningsorganisasjonen på søknadstidspunktet?

Prosjektdeltakere

• Hvem bør delta i prosjektet?

• Kan utenlandske aktører delta i prosjektet?

Prosjektperioden

• Kan en TTO eller en forskningsorganisasjon starte et aksjeselskap underveis i prosjektet?

• Kan investorer eller bedrifter få eierandeler i oppstartsbedriften underveis i prosjektet?

• Kan en potensiell kunde få eksklusivitet til prosjektresultater?

Budsjett

• Hvilke IPR-kostnader kan dekkes?

• Kan vi inngå lisens- eller investoravtaler i prosjektperioden?

• Hvor stor andel av budsjettet kan brukes til innkjøp av tjenester fra underleverandører?

• Hvor stor andel av budsjettet kan brukes til forskningsaktiviteter versus forretningsutvikling?

Søknadsbehandling

• Hvem vurderer søknaden?

• Når får vi svar på søknaden?

• Får vi tilbakemelding på søknaden?

• Kan jeg sende inn søknaden på nytt etter et eventuelt avslag?

Søkere

Søkere, Prosjektdeltagere, Prosjektperioden, Budsjett, Søknadsbehandling, til toppen

Hva betyr det at prosjekter må være basert på offentlig finansierte forskningsresultater?

Forskningsrådet kan kun gi tilskudd til kommersialisering av offentlig finansierte forskningsresultater med opphav fra godkjente forskningsorganisasjoner. Kvalifisering- og verifiseringsutlysningene har derfor en avgrenset målgruppe. I søknaden må det komme tydelig frem hvilke konkrete forskningsresultater og forskningsprosjekter som danner grunnlaget for prosjektet, hvem som står bak forskningen og hvordan dette vil kunne bidra til å løse et behov ellet et problem på en ny eller bedre måte.

Kan forskningsresultatene være  basert på "open source"?

Nei. Dersom forskingsresultater som utgjør kjernen i innovasjonen i sin helhet er publisert og gjort tilgjengelig for allmenheten, vil alle kunne nyttiggjøre seg av disse resultatene. Forskningsrådet kan kun gi tilskudd til kommersialisering av offentlig finansierte forskningsresultater med opphav fra godkjente forskningsorganisasjoner, og forskningsresultatene som skal kommersialiseres må utgjøre en unik konkurransefordel.

Kan forskningsresultater fra et innovasjonsprosjekt i næringslivet kvalifisere som underlag for å søke?

I de fleste tilfeller er svaret nei. I et innovasjonsprosjekt i næringslivet utføres forskningsaktivitetene på oppdrag av en bedrift som får eierskap til prosjektresultatene. For å benytte forskningsresultater fra et innovasjonsprosjekt som underlag for å søke, må du i så fall oppfylle kravene i utlysningene og vise til at du har mesteparten av eierskapet til å utnytte forskningsresultatene fra et innovasjonsprosjekt.

Kan et oppstartsselskap som ønsker å lisensiere eller kjøpe teknologi utviklet ved en forskningsorganisasjon søke?

Nei. Utlysningene presiserer bl.a. at "oppstartsselskaper må ha utspring fra godkjente forskningsorganisasjoner hvor forskningsresultatene har sitt opphav". Et oppstartsselskap som ikke er et såkalt spin-off fra en godkjent forskningsorganisasjon kan dermed ikke søke, selv om de kjøper eller lisensierer teknologi som er utviklet ved en godkjent forskningsorganisasjon. Søknadstypen kommersialiseringsprosjekt retter seg mot kvalifisering og verifisering av det kommersielle potensialet i forskningsresultater, og Forskningsrådet kan ikke finansiere den videre kommersialiseringsprosessen. Innovasjon Norge har relevante virkemidler for denne kategorien søkere.

Kan jeg søke om et verifiseringsprosjekt uten å ha gjennomført et kvalifiseringsprosjekt?

Ja. Det er mulig å søke om verifiseringsprosjekt uten å ha gjennomført et kvalifiseringsprosjekt.  Mange velger imidlertid først å søke om et kvalifiseringsprosjekt for å gjennomføre markedsundersøkelser som benyttes som underlag i en søknad om verifiseringsprosjekt.

Hvor store kan oppstartsbedrifter som søker være?

Bedriften må ha færre enn ti ansatte og ha maksimum 2 mill. kroner i årsomsetning og/eller balanse. Ved vurdering av størrelsen på bedriften, må dere ta i betraktning tall på ansatte og omsetning/balanse også i selskaper som har en eierandel på 25 prosent eller mer i bedriften, eller som bedriften selv har en eierandel på 25 prosent eller mer i. For mer informasjon om hvordan størrelsen på bedriften skal beregnes, se EUs veileder til SMB-definisjonen.

Hva betyr det at oppstartselskaper som søkar kan maksimum ha 2 mill. kroner i årsbalanse?

Norges forskningsråd opererer med lavere maks årsbalanse enn EU, da dette er tilpasset norske forhold. Dette kravet gjelder ved søknadstidspunktet og går ut på at støttemottaker må være et lite selskap. Selskaper oppfyller dette kravet inntil det har overskredet 2 mill. kroner i årsbalanse i to påfølgende regnskapsperioder. Disse forholdene kan endres i løpet av prosjektperioden og vil ikke påvirke kontraktsforholdet.

Må oppstartsbedrifter ha avklart rettighetssituasjonen med forskningsorganisasjonen på søknadstidspunktet?

Dersom det på søknadstidspunktet ikke foreligger en avtale som bekrefter at nødvendige rettigheter er overført til oppstartsselskapet, må du vise til et brev som bekrefter at en slik avtale vil bli inngått før prosjektet kan starte. Brevet skal kort skissere innholdet og intensjonen i rettighetsavtalen.

Prosjektdeltakere

Søkere, Prosjektdeltagere, Prosjektperioden, Budsjett, Søknadsbehandling, til toppen

Hvem bør delta i prosjektet?

Du bør involvere relevante markedsaktører for å sikre at milepæler forankres opp mot beslutningskritiske momenter og hva som må oppnås for å utløse neste ledd i kommersialiseringsprosessen. Hvem du planlegger å involvere, og hvorfor dette er viktig, kan du utdype i prosjektbeskrivelsen og avsnittet om prosjektplanen. Dette kan inkludere potensielle kunder, -brukere, -industrielle partnere, -investorer, og industrieksperter.

Kan utenlandske aktører delta i prosjektet?

Ja. Utenlandske bedrifter som leverer konkrete og avgrensede tjenester på oppdrag for prosjektet, kan delta som underleverandører. Prosjektansvarlig og ev. samarbeidspartnere kan få sine kostnader dekket til slike tjenester.

Prosjektperioden

Søkere, Prosjektdeltagere, Prosjektperioden, Budsjett, Søknadsbehandling, til toppen

Kan en TTO eller en forskningsorganisasjon starte et aksjeselskap underveis i prosjektet?

Nei. Dette er å anse som "økonomisk aktivitet" og er ikke iht. forutsetninger for tildeling av støtte, jf. utlysningstekstene. Opprettelse av et aksjeselskap og overføring av rettigheter til prosjektresultater må skje på markedsmessige vilkår, etter at prosjektet er avsluttet.

Kan investorer eller bedrifter få eierandeler i oppstartsbedriften underveis i prosjektet?

Ja. Kravet om at oppstartsselskaper maksimum kan ha 2 millioner kroner i årsbalanse gjelder ved søknadstidspunktet og kan endres i løpet av prosjektperioden. Forskningsrådet ønsker imidlertid å bli orientert om slike endringer.

Kan en potensiell kunde få eksklusivitet til prosjektresultater?

Nei. En slik eksklusivitet er å anse som indirekte statsstøtte. En overføring av rettigheter til prosjektresultater må skje på markedsmessige vilkår.

Budsjett

Søkere, Prosjektdeltagere, Prosjektperioden, Budsjett, Søknadsbehandling, til toppen

Hvilke IPR-kostnader kan dekkes?

Utgifter som kan dekkes må være knyttet til utarbeidelse av grunnlag for patentsøknader, innlevering eller behandling, og disse må begrunnes i en IPR-strategi. Kostnader som kan dekkes omfatter:

• Freedom to operate
• Utarbeidelse av patentsøknad
• Avgifter hos patentmyndigheter i forbindelse med søknadsbehandlingen
• Forberedelse og innlevering av videreføring av søknad i PCT

Kostnader forbundet med vedlikehold av patenter dekkes ikke. Dette gjelder spesielt:

• Årsavgifter på patenter
• Porteføljestyring
• Løpende utgifter til for eksempel overvåkningstjenester, programvare

Kan vi inngå lisens- eller investoravtaler underveis i prosjektet?

Dersom en TTO eller en forskningsorganisasjon er prosjektansvarlig kan dere ikke ha salgsinntekter/inngå lisens- eller investoravtaler underveis i prosjektet. Dette regnes som økonomisk aktivitet og er ikke i tråd med forutsetninger for tildeling av støtte. Lisens- og investoravtaler kan først inngås etter at prosjektet er avsluttet. I prosjektet kan dere imidlertid involvere potensielle lisenstakere og investorer for å sikre at milepæler forankres opp mot beslutningskritiske momenter og hva som må oppnås for å utløse neste ledd i kommersialiseringsprosessen.

Hvor stor andel av budsjettet kan brukes til innkjøp av tjenester fra underleverandører?

Hver søknad vurderes individuelt, og hvor stor del av budsjettet som kan brukes til innkjøp av tjenester fra underleverandører avhenger av hvilke usikkerheter prosjektet må svare på for å komme videre i kommersialiseringsprosessen.

Hvor stor andel av budsjettet kan brukes til forskningsaktiviteter versus forretningsutvikling?

Fordelingen dem imellom avhenger av hva prosjektet må avklare for å utløse neste fase i kommersialiseringsprosessen. Du kan søke om støtte til å gjennomføre aktiviteter som svarer på spørsmål, som er forankret hos relevante markedsaktører. Dette kan være spørsmål som reflekterer beslutningskritiske momenter som potensielle kunder, -brukere, -industrielle partnere eller -investorer har behov for å få svar på. Dersom f.eks. store deler av budsjettet skal brukes på forskningsaktiviteter, må aktivitetene forankres opp mot hvorfor dette er viktig ut ifra et kommersielt perspektiv, og hva dette vil bidra til å utløse videre.

Søknadsbehandling

Søkere, Prosjektdeltagere, Prosjektperioden, Budsjett, Søknadsbehandling, til toppen

Hvem vurderer søknaden?

Kvalifiseringssøknader vurderes av minimum to saksbehandlere fra Forskningsrådet som har kompetanse innen kommersialisering av forskningsresultater og kjennskap til relevant teknologi eller anvendelsesområder. Verifiseringssøknader vurderes av minimum tre eksterne eksperter. Eksempler på typiske eksperter er investorer, gründere, industriledere og fagpersoner med kjennskap til relevant teknologi eller anvendelsesområder.

Når får vi svar på søknaden?

Søknader blir fortløpende vurdert og vedtatt. Du får svar på søknaden så raskt som mulig. For kvalifiseringssøknader er normal svartid 3–4 uker og for verifiseringssøknader 5–7 uker. Du skal senest ha fått et svar på søknaden innen 3 måneder etter innsending.

Får vi tilbakemelding på søknaden?

Alle får skriftlig tilbakemelding på søknaden. Selve vurderingsprosessen er ment å representere en egenverdi for søker, uavhengig av om du får finansiell støtte eller ikke. De som vurderer søknadene gir en grundig og skriftlig begrunnelse for sin vurdering og karaktersetting. Kommentarer og tilbakemeldinger er ikke å anse som fasitsvar, men er ment å gi deg innsikt i hvordan prosjektet ble oppfattet fra de som har vurdert søknaden sitt perspektiv.

Kan jeg sende inn søknaden på nytt etter et eventuelt avslag?

Ja. Dersom du oppfyller kravene i utlysningene, kan du sende inn en ny søknad som svarer på uklarheter og svakheter fra forrige søknadsinnsendelse.