Collaborative Project to Meet Societal and Industry-related Challenges

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til forskning på Norges evne til å forebygge og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare.  

Avgrensinger

Norge står i dag overfor et krevende og sammensatt trussel- og risikobilde. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet er avhengig av felles innsats og samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og befolkningen for å oppnå tilstrekkelig motstandsdyktighet. Bortfall av funksjonalitet i kritiske infrastrukturer og brudd i forsyningskjeder kan få store negative virkninger. I ytterste konsekvens kan dette true samfunnets strukturer, befolkningens liv og helse og nasjonal sikkerhet. For å håndtere utfordringer på lang sikt trenger vi kunnskap om endringer i samfunnets verdigrunnlag som kan true motstandsdyktighet og tillit i samfunnet.  

Det er mangel på kunnskap, både i privat og offentlig sektor, og utfordringene krever samhandling på tvers av sektorer. Trusler og kriser må møtes på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte med en helhetlig og systemisk tilnærming som tar hensyn til sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske og etiske aspekter. 

Prosjektene må omhandle samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene. Søknader som kommer til dette temaet, må falle inn under minst ett av de to overordnede områdene og berøre minst ett av temaene under:  

Overordnede områder

• risikovurdering, -styring og -håndtering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, inkludert beredskapssystemet og fysisk og digital sikkerhet 
• politisk og forvaltningsmessig styringskapasitet og gjennomføringsevne, trusler mot tillit i samfunnet, samt geopolitikk og internasjonale relasjoner 

Tema 

Samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til: 

1. energiforsyningssikkerhet, kritisk energiinfrastruktur, samt olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel - inklusivt landanlegg 
2. nasjonal matsikkerhet og matforsyning 
3. alvorlige naturhendelser, som forebygging og håndtering av tørke, flom, skred og andre typer naturfare 
4. forskning på forhold av betydning for politikkutforming og norske interesser i Arktis og Antarktis 
5. sivil beredskap knyttet til tillit og motstandsdyktighet i befolkningen

Prosjektene kan gjerne kombinere flere av områdene.  

Se søkerwebinar - samfunnssikkerhet og beredskap (legg merke til at tematikk og finansieringsrammen ble utvidet etter at seminaret ble spilt inn).

Relevans

I relevansvurderingen vil vi legge vekt på om prosjektet: 

• vil bidra betydelig til minst ett av overordnede områder og minst ett av temapunktene over; 
• gir kunnskap og/eller nye løsninger, og har en konkret og realiserbar plan for hvordan det skal tas i bruk i samfunnet; 
• styrker samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver; 
• omhandler samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene 

Porteføljevurderinger

Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaer vi har beskrevet over. Vi vil prioritere søknader med problemstillinger som går på tvers av utfordringer og kunnskapsbehov i sektorer og fagmiljøer. 

Noen ordforklaringer

• Med beredskap mener vi planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig. 
• Med samfunnssikkerhet mener vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere ulike former for kriser og påkjenninger som truer grunnleggende verdier og samfunnsfunksjoner, og setter liv og helse i fare. 
• Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene klima- og miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.  
• Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap.  
• Med sektorovergripende/på tvers av sektorer mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere sektorer, virksomhets- og/eller samfunnsområder.  

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap for helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av arealer. 

For forskning med relevans for lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), se i tillegg eget avsnitt nederst i temateksten.

Relevante forskningstemaer kan være sameksistens, naturmangfold, kulturmiljøer, miljøpåvirkning, bruk og forbruk av arealer og naturressurser, klimautslipp, klimatilpasning og avbøtende tiltak, energiomstilling og fornybar energi, jord- og skogbruk, akvakultur, fiskeri, problemstillinger i polarområdene (Arktis og Antarktis), migrasjon og konflikt, utbygging av infrastruktur og urbanisering.  

Temaet omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav 

Avgrensinger

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire forskningsområdene:  

• Velfungerende sameksistens mellom ulike samfunnshensyn, interesser og næringsvirksomhet 
• Barrierer og muligheter for mer helhetlig forvaltning og bruk av arealer, naturressurser og/eller kulturmiljøer med hensyn til klima og natur  
• Redusert forbruk av arealer og naturressurser for rettferdig omstilling i et globalt-, generasjons-, eller urfolksperspektiv 
• Sirkulære løsninger og tiltak for bruk og forvaltning av arealer som en knapp ressurs

Prosjektet kan gjerne kombinere flere av forskningsområdene.  

Vi lyser også ut 95 millioner til arealer under press som Forskerprosjekt for fornyelse.   

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vurdere i hvilken grad prosjektet  

• handler om arealproblematikk  
• har sektorovergripende problemstillinger 
• er tverrfaglig på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder  
• har relevans for norske områder eller norske forhold  
• har en konkret plan for hvordan kunnskapen skal tas i bruk så raskt som mulig av målgruppene 
• oppfyller kravene til likeverdige partnerskap når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (se Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og mellominntektsland) 
• styrker individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland  

Porteføljevurderinger 

• Porteføljestyret vil at prosjektene vi finansierer dekker bredden av de fire forskningsområdene i utlysningstemaet. 
• Porteføljestyret ønsker å finansiere 4-5 prosjekter som har samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC). 
• Porteføljestyret vil at flere av prosjektene som får finansiering skal inkludere samarbeidspartnere fra næringslivet 

Se søkerwebinaret for Arealer under press (lenke kommer)

Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og mellominntektsland 

Merk at prosjekter med samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Prosjekter med samarbeidspartnere fra LLMICs må inkludere minst én fra Norge og minst én fra LLMICs som ikke er forskningsorganisasjoner for å oppfylle krav til samarbeidsprosjekt. Utenlandske foretak kan ikke motta støtte fra Forskningsrådet, og vil ikke telle med i kravet om samarbeidspartner.  

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi samarbeidspartnere som er i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). 

Søknader med forsknings- eller andre samarbeidspartnere fra LLMICs må presisere hvordan prosjektet oppfyller krav til likeverdig partnerskap i søknaden og i vedlegget «relevance to the call»: 

• Fordelingen av midler og institusjonelle kostnader til partnere i LLMICs skal være rettferdig og stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet    
• Deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling skal være likeverdig 
• Dere skal vise til felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet  

Hvorfor lyser vi ut midlene? 

Det er behov for økt kunnskap og løsninger om bærekraftig bruk, ivaretagelse og forvaltning av arealer og naturressurser. Arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene, og må slik også være en viktig del av løsningen. Ny kunnskap er avgjørende blant annet for å nå målene i Naturavtalen. Klimautvalget 2050 har vist at manglende koordinering av sektorene er en utfordring for hensynet til klima og natur i Norge. Samtidig er tilgang til egnet og tilstrekkelig areal viktig for mange ulike sektorer. Vi trenger ny kunnskap som grunnlag for interesseavveininger for å ivareta sameksistens mellom sektorene. Forskningen må ha et overordnet samfunnsperspektiv på utfordringene. Det er behov for å få belyst konflikter, makt, dilemmaer, muligheter og handlingsalternativer. 

Maximum amount of funding to be sought: NOK 12.1 million  

The areas food, environment, climate and public health affect each other and have many interdependencies. In light of the current situation with a changed security picture and climate changes, there is a need for increased knowledge about the connections and mutual influences between food, the environment, the climate and public health. This will be important in order to be able to anticipate changes and develop effective strategies and solutions for adaptation, prevention and prioritisation. 

For example, climate changes can affect the environment, food production and public health, and food production can affect the environment and the climate while also having an impact on nutrition and health. Public health goals, on the other hand, can have an impact on food production and on climate and environmental issues. The  One Health - NIPH or food system may be a possible approach to this topic.   

We expect to award funding to at least eight projects. 

Delimitations 

The funding announced will go to research that looks at the connections and interaction effects between the three areas 1) food, 2) the environment and/or climate, and 3) public health, and that contributes to new insights into the interactions between them. The research must be relevant to Norwegian conditions. 

• Food (sea and/or land-based) includes everything that can be linked to the production of food, slaughter/harvesting, processing, sales, food as culture, etc. 
• The environment includes ecosystems and biodiversity, ecosystem services, economic and cultural valuation of nature, cultural environments and landscapes, pollution and environmental toxins. 
• Climate includes the climate system, climate change, climate adaptation and measures to reduce greenhouse gas emissions. 
• Public health includes everything that directly promotes the health and well-being of the population, prevents mental and somatic illness, injury or suffering, or protects against health threats. 

The applications must include elements from all three areas mentioned above and emphasise looking at direct connections and interaction effects between them. An element is understood here as a defined task, work package or equivalent that is carried out and/or led by people with relevant R&D expertise. 

Relevance 

When we award a mark for the application's relevance, we will consider the extent to which the application: 

• Includes research on direct connections and interaction effects between: 
  • food 
  • the environment and/or climate 
  • public health 
• includes elements from all three areas 
• is relevant to Norwegian conditions 
• describes the involvement of formal partners and representatives of users in the planning, implementation and dissemination and utilisation of the results 

Portfolio assessments 

In its assessments, the portfolio board will take into account the following factors when allocating funds: 

• thematic distribution of projects and that the projects together cover the breadth of the call 
• the marks awarded in the assessment of the applications 

We are announcing a limited amount for this topic. For the best utilisation of the funding announced, the requested funding compared to the total project funding will also be given weight. 

Watch the applicant webinar for Food, Environment, Climate and Public Health, second half of January 2025 (link to come). 

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner

Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for FNs bærekraftsmål nummer 3 "God helse for alle" og ett eller flere av delmålene.  

Avgrensinger

Dere må beskrive tydelig hvordan prosjektet skal bidra til å tette et identifisert forskningsgap, og vise at det har potensial til å  

• bidra, direkte eller indirekte, til betydelig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs 
• redusere ulikhet i helse i LLMICs 
• bidra til ny innsikt som også er relevant for politikk og praksis utover den spesifikke settingen og konteksten der studiene utføres  

Temaet er beskrevet i porteføljeplanen for Global utvikling og internasjonale relasjoner under prioriteringen 4.2.3. Global health. Les dette for mer informasjon, presiseringer og avgrensninger.

Krav om samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 

Merk at søknader til tema global helse har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Samarbeidsprosjekter innenfor global helse må inkludere minst to partnere som ikke er forskningsorganisasjoner hvorav minst én må være fra LLMICs for å oppfylle krav til samarbeidsprosjekt. Kostnadene til disse partnerne kan dekkes av Forskningsrådets tildeling til prosjektet.  

Utenlandske foretak kan ikke motta støtte fra Forskningsrådet, og vil ikke telle med i kravet om samarbeidspartner, men de kan være med som FoU-leverandør.  

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi samarbeidspartnere som er i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). 

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 20 prosent av vår totale støtte. 

Likeverdige partnerskap

I søknaden og i vedlegget "relevance to the topic» må dere tydelig presisere hvordan prosjektet ivaretar disse følgende punktene om likeverdige partnerskap:  

• Fordelingen av midler og institusjonelle kostnader til partnere i LLMICs skal være rettferdig og stå i forhold til deres forventede roller, involvering og ansvar i prosjektet. Som hovedregel bør minst 20% av Forskningsrådets tildeling dekke kostnader hos partnerinstitusjonene i LLMICs. 
• Deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling skal være likeverdig. 
• Styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs skal være ivaretatt. Prosjektet må inkludere minst en lokalt rekruttert doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC.  
• Dere skal vise til felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet. 

Finn mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap under punkt 4.4. "Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?).

Brukermedvirkning 

Prosjektene skal ta utgangspunkt i brukernes behov og utfordringer. Sluttbrukere må være representert i alle faser av prosjektet. Dere må i søknaden beskrive hvordan dere inkluderer beslutningstakere og andre relevante aktører på policynivå, slik som helsedepartementer eller WHO. 

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet   

• faller innenfor avgrensningene som er beskrevet lenger opp i denne teksten 
• oppfyller kravene om samarbeidspartnere fra LLMICs 
• ivaretar punktene om likeverdige partnerskap med samarbeidspartnere fra LLMICs 
• ivaretar brukermedvirkning 
• er tydelig strategisk forankret hos samarbeidspartnerne (jf. obligatorisk intensjonsbrev).  

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaene under prioriteringen av global helse i porteføljeplanen.  

Maximum amount of funding to be sought: NOK 10 million  

Delimitations 

The funds will be used to build knowledge about CO2 capture and storage (CCS). 

You can apply for funding for the following research areas: 

• New technology for CO2 capture from larger point sources 
• CO2 capture from air (often referred to as direct air capture, DAC) and CO2 capture combined with biomass (often referred to as BECCS, Bio Energy with CO2 Capture and Storage)  
• New expertise that closes knowledge gaps in CO2 transport 
• New concepts that can provide safer and more cost-effective CO2 storage 
• Socio-economic and social science research on topics that can promote the implementation of CO2 capture and storage (CCS) on a large scale. Pure social science projects must address topics that can realise CCS for land-based industry. 

In addition, the applications must meet the topics described in CLIMIT's work programme. 

We encourage you to include PhD education in the applications, but it is not a requirement. 

For technological projects, only applications that deal with new concepts can be supported. Funding cannot be applied for projects that are an incremental improvement of existing technology. The project description must clearly state why the application is a new concept and not an incremental improvement of existing technology. Applications that appear to be incremental improvements to existing technology will be rejected before peer review. 

Applications must support the objectives of the EU's SET-Plan. 

Relevance 

When we set the mark for the application's relevance, we will consider whether the project 

• includes the use of ECCSEL Research infrastructure 
• has several user partners who are well integrated into the project 
• has a scope that is realistic to implement within the amount applied for 
• deals with solutions that can accelerate the development towards the green transition 
• Includes PhD education 
• are interdisciplinary or multidisciplinary 
• have a good gender balance 

Portfolio assessment 

The marks on the four main criteria will mainly be decisive for which projects that will be funded. 

For projects of close to similar quality, priority will be given to projects that address BECCS or contribute to developing new knowledge about incentives, policy instruments, regulations and business models 

If you want to see what we already have in the portfolio, go to the Project Bank. Here is a relevant link: 

• CO2 Capture and Storage (CCS)  

Maximum amount of funding to be sought: NOK 12 million  

Funding is available for research projects that deal with the societal changes that must be put in place in order to succeed with the energy transition and the consequences of the energy transition on the climate and nature. 

The energy transition requires contributions from disciplines such as the humanities, social sciences, law and natural sciences. Key users of the research will be the public sector, the business sector and society in general. The research may have an international focus, but must also be relevant to decision-makers in the energy sector in Norway. 

The topic is described in the portfolio plan for Energy, Transport and Low Emissions under priority 4.1 a) Energy transition and impacts on society, climate and nature. In the document you can find more information, clarifications and delimitations.   

Important topics include energy-related knowledge about: 

• Society, restructuring processes, involvement, culture, values and attitudes, etc. 
• Policy and administration, processes, legislation and regulations, etc. 
• Economics, policy instruments, new business models, distributional effects, etc. 
• Climate, natural consequences of energy infrastructure, resource use, etc. 

The topic is not open to projects that will develop new technology or that aim to increase competitiveness and turnover for industry players in the long term. Instead, you must submit your application to the call Knowledge-building Projects for Industry. Choose the topic Up to NOK 190 million for research on environment-friendly energy (link opens in a new window).  

Please note that we are also announcing NOK 183 million for Areas under pressure - research on knowledge about the holistic use and management of land in Norway. You can find the thematic text for this topic under Cross-cutting topics further up. We are also announcing NOK 82 million for Sami, Kven/Norwegian-Finn’s and Forest Finn’s cultural and social development in the call Researcher Project for Scientific Renewal (link opens in a new window).   

Please contact us if you have any questions about which call/topic you should apply for. 

Relevance 

When we assess the application's relevance, we will consider whether the project 

• will contribute significantly to the challenges described in Chapter 4.1 a) 
• has a major impact on the energy challenges in Norway 
• will look at issues where the public sector and public administration are the most important users of the results 
• is designed in such a way that it is not in the interest of the business sector to contribute partial financing of the research organisations' costs 
• includes doctoral education 

When our requirement for partners can weaken the project's independence and credibility 

Under this call, the project must be carried out by one or more research organisations in effective collaboration with at least two relevant actors from one or more sectors of society (this is listed under "Who can participate in the project"). 

In some cases, however, the issues at hand and conflicting interests may hinder the inclusion of certain key actors. In such cases, omission of actors or institutions subject to research, or omission of other key actors in the field, will not have a negative impact on the assessment of the project. 

Please note that you must still meet the participation requirement through participation from other partners. This could be, for example, organisations with a broader societal perspective or public actors. Why key actors are not involved must be explained in the mandatory relevance appendix. 

In other cases, it may also be that the participation of special actors may create doubts about the project's independence and credibility.  In such cases, you should pay extra attention to ensuring that the project's management is organised in such a way that scientific independence is safeguarded. 

Portfolio assessment and priorities 

The marks on the four main criteria will mainly be decisive for which projects make it to the competition. 

For projects of approximately equal quality, we will prioritise projects that: 

• can provide rapid implementation of new regulation, new solutions and services in critical areas for the energy transition so that we achieve Norway's emission reduction target in 2030, and/or 
• research on controversial and/or system-critical topics and with a particular need for independent funding 

If you want to see what we already have in the portfolio, go to the Project Bank. Here are some relevant links 

• Energy policy, economics and social issues 
• Energy policy, environmental impacts and sustainability  

Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner

Midlene skal gå til forskning som bidrar til bærekraftige helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper, inkludert følgende øremerkinger:  

• 15 mill. kroner til prosjekter med en vesentlig humaniora-komponent, for å fremme humaniora-perspektiver og tverrfaglighet. 
• 15 mill. kroner til prosjekter som omhandler forskning om tiltak for å forebygge og behandle spillavhengighet.  Midlene til dette formålet er fra Kulturdepartementet. 

Utsatte befolkningsgrupper er ikke en entydig gruppe, men kjennetegnes blant annet av individer med sårbarhet grunnet kjønns- eller minoritetsutfordringer, sosioøkonomiske forhold, helseproblemer, miljømessige utfordringer, eller sosialt eller kulturelt utenforskap. Med utsatte befolkningsgrupper menes bl.a. barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, minoriteter og innvandrere, personer med psykisk uhelse, personer med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens. 

Prosjektene skal sikre gode helse-, omsorgs- og velferdstilbud i hele spekteret fra forebyggende folkehelsetiltak, til behandling og rehabilitering. Det er behov for forskning som gir kunnskap om effektive og treffsikre behandling- og tjenesteforløp tilpasset utsatte brukeres behov. Utsatte befolkningsgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering. Vi ønsker derfor søknader som omhandler klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, for disse gruppene. Videre trengs det forskning på hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og primær og spesialisthelsetjenester, bedre kan samhandle og tilrettelegges basert på brukernes behov og mestring. Samarbeid med aktører som er nær utsatte grupper, inkludert frivillig sektor, er avgjørende for å sikre at tjenester og støtte når de som trenger det mest, og for å utfylle det offentlige helsevesenets innsats. 

Utsatte befolkningsgrupper opplever i større grad utenforskap, sosial ulikhet i helse og ensomhet. Vi ønsker forskning om målrettede tiltak som reduserer disse utfordringenene og forskning som, på bakgrunn av kunnskap om de ulike utsatte gruppenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forutsetninger og behov, kan styrke helsekompetansen for å utjevne helseulikhet. Kompetanse om egen helse er en viktig faktor for god folkehelse og vil motvirke uønsket variasjon i bruk og tilgang til tjenester. I tillegg er bevissthet om etiske problemstillinger særlig viktig i forskning som involverer utsatte befolkningsgrupper og skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter. 

Krav til brukermedvirkning 

Prosjektet skal involvere sluttbrukere av forskningen. Forskere bør jobbe tett med utsatte befolkningsgrupper for å forstå deres behov og utfordringer bedre. Dette kan hjelpe til med å skape mer relevante og effektive tiltak som bedre kan implementeres i praksis.   

I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene. 

Avgrensinger

Prosjekter må falle inn under minst ett av følgende tre områder:  

• helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak 
• diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer 
• kvalitet, samhandling og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 

Prosjekter som finansieres må ha utfallsmål i helse og/eller helse- og omsorgstjenester. 

Søknader med gjennomsnittskarakter fra panelet lik eller over 5,0 blir relevansvurdert av administrasjonen. Dersom det er mange søknader med høy kvalitet og omsøkt beløp i søknader er mer enn tre ganger tilgjengelig budsjett, heves terskelverdien for relevansvurdering.   

Relevans

I relevansvurderingen vil vi vurdere om prosjekter inkluderer: 

• effektive og relevante tiltak som kan implementeres i praksis 
• tiltak som bidrar til å styrke helsekompetansen i utsatte befolkningsgrupper 
• samhandling mellom helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 
• humanioraperspektiver 
• transdisiplinært samarbeid som inkluderer relevante aktører og sluttbrukere 
• prosjekter som bruker helsedata der det er relevant 

Porteføljevurderinger 

Porteføljestyret for Helse ønsker en portefølje av prosjekter som dekker en bredde mht. utsatte befolkningsgrupper og som faller inn under de tre områdene forebyggende tiltak, behandling og tjenester.  

Porteføljestyret ønsker at prosjekter som er rettet mot minoriteter og personer med funksjonsnedsettelse prioriteres i denne utlysningen. Dette utelukker likevel ikke sterke søknader som retter seg mot andre utsatte befolkningsgrupper. 

Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Der det er relevant bør prosjekter inkludere livssyklus- og bærekraftsanalyser. 

Avgrensinger

Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene (Meld. St. 11 (2016-2017)): 

• Matsikkerhet og beredskap 
• Økt verdiskaping 
• Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser 
• Landbruk over hele landet 

Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen, i tråd med markedets behov. Søknader må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene for FFL og JA oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.  

Vekst og innovasjon

Innovasjon bidrar til vekst og verdiskaping, og til å løse små og store utfordringer. Det er en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Særlig innenfor korn- og grøntproduksjon er det et potensial for økt produksjon med mål om større norskandel og økt selvforsyning, i tråd med politiske føringer og markedets behov.  

Følgende områder er særlig relevante: 

• identifisering og utnyttelse av norske fortrinn i et klima og marked i endring 
• produktutvikling og -foredling som bidrar til nye, eller økt utnyttelse av, norske råvarer til både mat og fôr 
• utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter 
• innsikt i forbrukeratferd og markedsaksept for nye produkter 
• utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi 
• kombinering av ulike teknologier 
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder 

Matsikkerhet og beredskap

Regjeringen har et mål om å øke norsk selvforsyningsgrad, øke matvareberedskap, gi økt ressursutnyttelse og redusere sårbarheten i verdikjedene for nasjonal matproduksjon. Dette er en oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.   

Følgende områder er særlig relevante: 

• kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern 
• styrking av forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke 
• teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer 
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet 
• overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter 
• sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold 
• praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse  
• løsninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka 
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og mat- og drikkeindustrien 

Bærekraftige verdikjeder og matsystemer

Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Verdikjeden for mat har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet, og kan bidra til grønn omstilling i norsk økonomi.  

Følgende områder er særlig relevante: 

• helhetlige analyser av mat- og produksjonssystemer 
• utvikling av bærekraftsindikatorer tilpasset norske forhold 
• økonomisk og sosial bærekraft i matproduksjonen 
• utvikling av ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder 
• problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft, og sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø 
• kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold 
• ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak 
• lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser 
• energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger 
• redusering og forebygging av matsvinn 

Sunt kosthold og mattrygghet 

Norsk landbruk og matindustri skal sikre forbrukerne trygg mat og drikke. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd, herunder redusert bruk av medisiner og plantevernmidler, er viktige forutsetninger for dette. Videre trengs det økt kunnskap om ulike risikofaktorer i alle ledd i verdikjeden og hvordan redusere disse. 

Følgende områder er særlig relevante: 

• økt kunnskap om forbrukertrender- og atferd, kosthold og matens rolle for helse og ernæring 
• mattrygghet ved bruk av sirkulære kilder 
• overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster  
• dokumentasjon av dyrehelse og dyrevelferd 
• bruk av bioteknologi, inkludert genteknologi 
• trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi, for riktig holdbarhet og redusert matsvinn 

Relevans

Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen: 

• Søknaden svarer ut alle de generelle kravene i utlysningen. 
• Forskningen skal være tilpasset norske forhold. 
• Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt. 
• Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Brukervennlige og målretta formidlingstiltak vurderes positivt. 
• Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.  
• Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet. 

Prioriteringer for 2026 

Det vises til føringer i Prop. 105 S (2023-2024) om prioritering av prosjekter som skal bidra til kunnskapsutvikling for å få raskere fremdrift i reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Dette er særlig knyttet til avlsarbeid, bærekraftige matsystemer, økt selvforsyningsgrad, bedre ressursutnyttelse og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, herunder insekter til fôr og gjødsel.  

I tillegg vil styrene prioritere prosjekter som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster. Det er også behov for økt innsikt om drivkreftene i markedet for korn og grønt. 

Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, om søknaden svarer ut minst ett av de fire landbrukspolitiske målene, pågående forskning og fordelingen mellom produktgrupper.  

Om vedlegg til søknaden og oppstart av prosjekter 

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder sammendrag på norsk, inkl. norsk tittel og mål for prosjektet. 

Tidligste oppstart for prosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2026 

Om utlyst ramme  

Det tas forbehold om Stortingets bevilgning av om FoU-midler over jordbruksavtalen og framtidige inntekter og bevilgning til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Samlet tildelt beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme. 

Maximum amount of aid: NOK 15 million  

We will support industry-oriented projects where research organisations collaborate with industry actors to solve knowledge challenges with the help of biotechnological method development and expertise. 

Delimitations 

Biotechnological research must be a central part of the project. The project is carried out in line with the principles for responsible research and innovation (RRI help page).   

Relevance 

We will prioritise applications: 

• where the industry has at least 20 per cent of the total project costs 
• where the industry leads one or several work packages in the project 
• where a substantial part of the project is industrial research according to the state aid definition. 

Portfolio assessments 

The applications are ranked according to the average mark for the four assessment criteria. The portfolio board wants a more balanced portfolio within biotechnology in terms of area of application. Priority will therefore be given to applications that have agriculture as their primary area of application. Priority will then be given to applications with the greatest business involvement. 

Maximum amount of funding to be sought: NOK 6 million 

The aim of this topic is to strengthen research, research competence and collaboration on R&D activities in the museums. 

Delimitations 

Funding is intended to stimulate and support collaboration between research organisations and museums outside the research sector, meeting the museums' need for knowledge and research expertise. The topic is open to all scientific disciplines and research areas. 

At least one museum that is not an approved research organisation must be included as one of the two partners outside the research system in the project. The project application must be relevant to the participating museum(s) and to the museum sector.  Museums are defined as non-profit institutions that engage in the collection, conservation, registration, research and dissemination that is accessible to the public (cf. the International Museum Organisation ICOM). 

The project must include the recruitment of a doctoral research fellow. The remaining funds in the project are to be used for other research activities. These may include salary for researchers, support for networking activities, event support and support for publication related to the project, etc. 

Relevance 

When we assess the relevance of the application, we will also consider: 

• How the project is strategically anchored with the partner(s) (cf. mandatory letter of intent). 
• The role the research organisation and the collaborating museum(s) have in the project, and how they work together. 
• How the doctoral project is relevant to the collaborating museum(s) and to the museum sector. 

We will also consider to what extent the project has concrete plans for the collaborating museum(s), and if relevant, any other partners’ active participation in: 

• Research activities in the project beyond the doctoral grant 
• Communication and dissemination of the project's results 

Portfolio assessments 

The portfolio board seeks a portfolio of projects that broadly cover the museum sector in terms of scientific disciplines and thematic areas 

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til forskning som gir et kunnskapsgrunnlag for tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid med inkludering av barn og unge i samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv.

Se opptak av søkerwebinar 

Avgrensinger

Det er behov for kunnskap om hva som sikrer barn og unge i alderen 0-29 år trygghet, deltakelse, inkludering og utviklingsmuligheter, slik at færre faller ut og blir stående utenfor samfunnsliv, utdanning og arbeid.  

Arbeidet med inkludering av barn og unge krever koordinering på tvers av politikkområder, på alle nivåer, og det er behov for å utvikle løsninger for bedre samordning og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.  

Det er et mål at barn og unge og deres familier får sammenhengende og helhetlige tilbud med god kvalitet når de har behov for dette.  

Midlene skal gå til prosjekter som gir svar på hvordan det tverrsektorielle systemet kan utvikles og hvordan det kunnskapsbaserte samarbeidet på tvers av ulike sektorer kan forbedres. Prosjektene skal bidra til nye tilnærminger og arbeidsmåter, og bedre samhandling, løsninger og tiltak. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt.  

Vi etterspør søknader fra ulike fag og disipliner, på tvers av sektorer, og som integrerer aktuelle forsknings- og brukerperspektiver fra sosialt arbeid, barnehage og skole, utdanning, arbeidsliv, frivillig sektor og/eller helse. 

Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning, og være forankret i brukernes behov. I søknaden må brukernes perspektiver være godt ivaretatt. Brukere (av forskningen) kan involveres gjennom formalisert samarbeid (se krav for søknadstypen) og mindre formalisert samarbeid, som deltakelse i styrings- eller referansegruppe. Aktører som deltar som formelle samarbeidspartnere skal representere utfordringen prosjektet skal forske på og sikre at det tverrsektorielle perspektivet er ivaretatt. Formelle samarbeidspartnere skal delta aktivt i utforming av problemstillinger, planlegging, gjennomføring og spredning av resultater.  

Dette temaet er en oppfølging av BarnUnge 21-strategien, og sees i sammenheng med samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.   

Relevans

Vi vil prioritere prosjekter som:  

• har aktivt samarbeid med minst én annen forsker eller forskningsinstitusjon i Norge. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden.  
• har aktivt samarbeid med minst én forsker eller forskningsinstitusjon i utlandet. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 
• har samarbeidspartnerne fra minst to ulike tjeneste- og/eller sektorområder slik at det tverrsektorielle perspektivet blir ivaretatt 
• er tverr- eller flerfaglig 

Spørsmål om helse kan være viktig. Imidlertid vil prosjekter som primært er helse- og omsorgsforskning ikke prioriteres da disse temaene har egen utlysning.  

Vi gjør også oppmerksom på utlysning av forskerprosjekter om velferdssamfunnets bærekraft, for og om utdanningssektoren og samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling.   

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret tilstrebe å tildele midler til prosjekter som samlet dekker utlysningens tematiske bredde.  

Maximum amount of funding to be sought: NOK 12 million  

Funding is available for projects that strengthen research competence in teacher education. We are looking for strategic and practice-oriented research of relevance to the practice of the teaching profession. 

The aim is to strengthen research and the interaction between teacher education programmes, research and the field of practice. The projects will strengthen strategically important research areas for teacher education, which meet current and future competence needs. The topic also requests projects that collaborate with other teacher education programmes and projects that address relevant issues across educational levels and school subjects. 

Delimitations 

Only universities and university colleges that offer teacher education are eligible to apply. In the application, you must specify the Project Owner at department level, or an equivalent level at the institution. 

The thematic priorities for research for and about education are divided into four broadly defined thematic areas. The thematic areas are interrelated and are not mutually exclusive, so that issues may intervene across these. Projects must be relevant to at least one of the following four areas: 

• Teaching and learning. Learning and education is a continuous and lifelong process that takes place in many arenas of society. We need knowledge about how different children, young people and adults learn and develop in different contexts in the face of the future and new challenges.  
• Professional education and competence development. In order to have a stronger working life orientation and a continuously updated knowledge base, the aim is that the training programmes strive to link research, education and professional practice. There is a need for research for evidence-based practice and the development of tools, systems or models that can promote quality in practice throughout the education system, from kindergarten to higher education and working life.  
• Governance, management and organisation. Good management and well-functioning organisation are crucial for high quality in education and training programmes. In order to develop a future-oriented and flexible education system, we need more knowledge about how governance and management at and between different levels contribute to the development work.  
• The importance of education for the individual and for society and working life. Access to and facilitation of participation for all in the education system and in working life is of great importance for the individual's opportunities for a good life. There is a need for gender and diversity perspectives in research, including indigenous and minority perspectives.  

Relevance 

If the applications are relevant to the points above, priority will be given to projects that: 

• actively collaborates with at least one Norwegian kindergarten owner/school owner 
• actively collaborates with at least one other national research organisation that may also be another teacher education programme 
• has project collaboration with a foreign research organisation 

Portfolio assessments 

When allocating funding, efforts will be made to distribute projects worthy of support between the various teacher education programmes. 

We are announcing funding for strategically based research of high quality and relevance to education and professional practice. The call is open to engineering and business administration programmes. 

Delimitations 

Funding is available for projects that aim to strengthen the research-based basis for professional education and professional practice in the above-mentioned programmes. The projects are intended to build capacity and strengthen research within professional education through strategically anchored research of high quality and relevance to both education and working life. This will be done in collaboration with relevant users. 

You can apply for NOK 6–12 million in funding per project. Projects must fall under the area of: Professional education and competence development. 

The projects must: 

• have a high scientific quality and clearly formulated academic goals 
• strengthen research-based teaching in professional education 
• meet actual and future competence needs in education and professional practice 
• strengthen and support the institutions' strategic priorities related to the relevant professional education programmes 
• have a plan for dissemination and distribution of the results that ensures knowledge sharing and implementation among relevant target groups 
• have plans for the development of research competence and recruitment 

Relevance 

If the application is relevant to the points above, priority will be given to applications that: 

• collaborates with at least one other Norwegian research organisation 
• Includes international collaboration 

Portfolio assessments 

When allocating funding, efforts will be made to distribute projects worthy of support between the various programmes.