Portefølje for klima og polar
Klimaforskningen skal gi kunnskap om klimasystemet og menneskenes påvirkning på klimaet, hvilke effekter klimaendringene har, og hvordan samfunnet kan kutte utslipp og tilpasse seg endringene. Polarforskningen skal gi økt kunnskap for klima- og økosystemforståelse som grunnlag for politikk, forvaltning og bærekraftig næringsutvikling i polare områder.
Ny portefølje 1/1 2024: Klima og miljø
Fra 2024 er porteføljeinndelingen endret. Noen porteføljer videreføres uendret, mens andre slås sammen eller splittes opp. Porteføljene for klima og polar, slås sammen med miljø fra landbasert mat, miljø og bioressurser og den marine forskningen fra Porteføljen for hav til den nye portefølje for klima og miljø. Inntil nye planer er laget styrer porteføljestyret etter de gamle planene.
Overordnede planer, Portefølje for klima og polar
Porteføljeplan
Porteføljeplanen beskriver investeringsmål, prioriteringer, tiltak og forventede virkninger og effekter av de totale investeringene innenfor porteføljeområdet.
Porteføljeanalyse
Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering.
Investeringsplan
Investeringsplanen inneholder planlagte tiltak og utlysninger av porteføljestyrets strategiske midler i den kommende treårsperioden.
Mange av prosjektene i porteføljen inngår også i andre porteføljer. Størst overlapp er det med disse porteføljene:
Porteføljestyret
Porteføljestyret skal gi strategiske råd om forskning og innovasjon innenfor porteføljeområdet Klima og polar, og gi støtte til prosjekter som bidrar til målene som er satt for porteføljen. Medlemmene er:
Hanne Greiff Johnsen, Equinor, Trondheim, styreleder
Eivind Selvig, Civitas, Oslo
Tor Eldevik, Universitetet i Bergen, Bergen
Sandrine Benard, Miljødirektoratet, Oslo
Tove Gabrielsen, Universitetet i Agder/UNIS, Kristiansand
Alf Håkon Hoel, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Tromsø
Bo Møllesøe Vinther, Københavns Universitet, Danmark
Bjørn Samset, CICERO Senter for klimaforskning, Oslo
Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, Bergen
Ellen Øseth, Norsk Polarinstitutt, Tromsø
Camilla Brattland, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Tromsø
Liv-Hege Seglsten, GREEN Tech AS, Molde
Den Arktiske forskningsavtalen
Avtalen skal styrke det vitenskapelige samarbeidet og legge til rette for forskning og kunnskapsutvikling i Arktis. Avtalen ble undertegnet i 2017.
Kontakt
Møtereferater 2023
Tidligere dokumenter
Ser du etter sakslister, møtereferater og protokoll for 2023 eller tidligere? Send e-post til post@forskningsradet.no for å få tilsendt dokumentene.
Relaterte prosjekter som har fått midler fra Forskningsrådet
- Artikkel
Flomvarsling med sensorer og kunstig intelligens: et innovativt prosjekt i Nord-Gudbrandsdalen
Sensorer og kunstig intelligens skal gi innbyggerne i Nord-Gudbrandsdalen noen livsviktige timers forsprang når flommen kommer.
- Artikkel
Hva skal dyrene våre spise i fremtiden?
Kan insekter, tang og treverk bli framtidens dyrefôr? Med støtte fra Forskningsrådet skal forskere og ulike sektorer i næringslivet jobbe sammen for å finne nye og bærekraftige løsninger på fôr, som kan imøtekomme fremtidens vekstambisjoner i havbruksnæringen og sikre fôr til husdyr i jordbruket. Støtten vitner om å ha truffet blink.
- Artikkel
Marked og politikk sentralt i maritim omstilling
Sjøfart er en viktig næring for Norge. Men maritim sektor står for store utslipp. Tre forskningsprosjekter fra SINTEF har undersøkt hva som skal til for at sektoren kan bli mer bærekraftig.
- Artikkel
Klimaendringene vil påvirke fremtidens jakt og fiske
Forskere har sett på konsekvensene for flere av artene vi fisker og jakter på.
- Artikkel
Lager "klimarevolusjon" med ny veksthusteknologi
Greencap solutions vil bidra til å løse to av verdens største utfordringer: CO2-utslipp og fremtidig matmangel. Sammen med forskere utvikler, tester og kvalitetssikrer de et bærekraftig veksthussystem for lønnsom produksjon av ferske matvarer av høy kvalitet.
- Artikkel
Kan deling bli den nye normalen?
Bilene våre står i gjennomsnitt parkert 95 prosent av tiden, og elektriske verktøy brukes mindre enn 13 minutter i løpet av levetiden. I prosjektet ShareON har forskere fra CICERO sett på motivasjoner, barrierer og effekter ved ulike delingsløsninger.