Portefølje for hav
Norsk maritim næring er internasjonalt ledende, og norsk havbruk- og fiskerinæring er viktige eksportnæringer. Norge har også den høyeste andelen havforskere pr innbygger i verden. Kunnskap og teknologiutvikling for bærekraftig forvaltning av havet, er nødvendig for å sikre et rent og rikt hav, sunn og trygg sjømat, og bærekraftige, verdiskapende og konkurransedyktige norske havnæringer.
Nye porteføljer 1/1 2024: Portefølje for hav splittes opp
Fra 2024 er porteføljeinndelingen endret. Noen porteføljer videreføres uendret, mens andre slås sammen eller splittes opp. Den marine forskningen fra portefølje for hav legges sammen med porteføljene for klima og polar, og miljø fra landbasert mat, miljø og bioressurser til den nye portefølje for klima og miljø.
Den marine forskningen fra Porteføljen for hav legges til portefølje for energi og transport. Inntil nye planer er laget styrer porteføljestyret etter de gamle planene.
Overordnede planer, Portefølje for hav
Porteføljeplan
Porteføljeplanen beskriver investeringsmål, prioriteringer, tiltak og forventede virkninger og effekter av de totale investeringene innenfor porteføljeområdet.
Porteføljeanalyse
Porteføljeanalysen skal være et grunnlag for porteføljeplaner, investeringsplaner og rapportering.
Investeringsplan
Investeringsplanen inneholder planlagte tiltak og utlysninger av porteføljestyrets strategiske midler i den kommende treårsperioden.
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling
Tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Forskningsrådets havsekretariat har ansvar for nasjonal koordinering og oppfølging i Norge.
Les om HavforskningstiåretMange av prosjektene i porteføljen inngår også i andre porteføljer. Størst overlapp er det med disse porteføljene:
Porteføljestyret
Porteføljestyret skal gi strategiske råd om forskning og innovasjon innenfor porteføljeområdet Hav, og gi støtte til prosjekter som bidrar til målene som er satt for porteføljen. Medlemmene er:
Knut Andresen, Brunvoll AS, Molde, styreleder
Arne Karlsen, Gunnar Klo AS, Øksnes
Bente Torstensen, Nofima, Bergen
Bjørn Johan Vartdal, DNV GL, Bærum
Brit Hjeltnes, Selvstendig næringsdrivende, Bergen
Erik Olsen, Havforskningsinstituttet, Bergen
Ingrid Schjølberg, NTNU, Trondheim
Pia Meling, Massterly AS, Lysaker
Trude Borch, Akvaplan-niva, Tromsø
Kontakt
Sakslister og referater 2023
Tidligere dokumenter
Ser du etter sakslister, møtereferater og protokoll for 2023 eller tidligere? Send e-post til post@forskningsradet.no for å få tilsendt dokumentene.
Relaterte prosjekter som har fått midler fra Forskningsrådet
- Artikkel
Forskning kan redde havets viktigste rovdyr
Haien har en sentral rolle i økosystemet vårt, men de tre norske haiartene er utrydningstruet. Forskere jobber på spreng for å avdekke atferden deres for å kunne forvalte bestandene på riktig måte. Gevinsten er avgjørende kunnskap om havets mest karismatiske rovdyr, og balanse i det maritime økosystemet.
- Artikkel
Pilot-E bidrar til et nytt mulig industrieventyr for Norge
Verdens første selvnavigerende fartøy går i fast rute mellom Moss og Horten i Oslofjorden. Skipene er fulle av norsk teknologi, og kan bety starten på et nytt norsk industrieventyr.
- Artikkel
Kan dyphavsgruvedrift foregå bærekraftig?
Det grønne skiftet krever mineraler, og så lenge vi ikke har gode systemer for gjenvinning, vil behovet bare øke. Mange av de viktigste mineralene finnes på flere tusen meters havdyp utenfor Norge. Derfor vil politikerne utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.
- Artikkel
Mer kunnskap om en uutnyttet fiskeressurs på havdypet
En av de største utfordringene i framtiden blir å skaffe nok sunn mat til verdens befolkning. På mellom 200 og 1000 meters dyp finnes store mengder småfisk og andre arter som ikke blir fisket i særlig grad. De er jevnt fordelt i verdenshavene, og kan bli en kilde til ny mat.
- Artikkel
Undersjøisk havobservatorium gir unik innsikt i marine prosesser
Lofoten-Vesterålen kabelobservatorium er et havobservatorium og forskningsinfrastruktur, som består av undersjøiske kabler påkoblet forskjellige typer sensorer. Sensorene sender kontinuerlig informasjon til et anlegg på land.
- Artikkel
Bedre ruteberegning for skipsnæringen
Når rederier skal analysere og beregne skipsruter, bruker de ofte eksterne ressurser. Dette hever terskelen for å gjøre endringer på ruter, og å etterprøve den valgte ruten. Kvaliteten på prognosene er ofte for lave, siden beregningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til det enkelte skips egenskaper, og vær- og havstrømprognoser ikke er presise nok.