"Væren er det som krever av oss at vi er skapende for at vi skal kunne erfare den" hevder Merleau-Ponty (1908-1961). En gjennomgang av Merleau-Pontys fremstilling av persepsjonen som vår første tilgang til verden, dernest hans fremstilling av det språklig e og det litterære uttrykk og endelig av kunsten generelt vil anskueliggjøre hvordan Merleau-Ponty knytter sammen persepsjon og uttrykk til denne skapende erfaring, og hvordan den, i og utenfor kunstens domene, kan åpne for Væren i en verden som ellers pr eges av fremmedgjøring og passivitet. Prosjektet vil innebære å vise at Merleau-Pontys fremstilling av vår aisthesis er en estetikk, og at denne estetikken er selve grunnlaget for hans ontologi. Merleau-Pontys tilnærming er genetisk: Han følger persepsjo nens og skaperaktens bevegelse istedenfor å ta bevisstheten som gitt og analysere de ferdige verker. Den fenomenologiske estetikken får på denne måten helt nye oppgaver og muligheter. Merleau-Ponty selv rakk bare å skissere den og gi enkelte glimrende eks empler på dens anvendelse før sin død. Med utgangspunkt i det materialet som foreligger, er det prosjektets mål å forklare hvordan det estetiske fenomen, langt fra å være kunstverket rett og slett, består i dette skjæringspunktet mellom vår skapende opple velse og Værens tilsynekomst.